Norske damer bilder

eldre nakne damer vibrator porn

Regissør Tom Shadyac bruker Jim Carrey som en slags støysender. Der hvor historien beveger seg betenkelig på grensen til det pinlig sentimentale, dukker Carrey opp i bildet som et esketroll og skjærer fantastiske ansikter av den typen som ellers bare oppstår i forbindelse med hard mage og sentrifugal-eksperimenter.

Handler om en advokat som forhekses sånn at han ikke kan lyve. Den uskyldige fise- og pelshumoren i de tidlige ungdomsrånefilmene ble utviklet av desperatikere. Den starter med ei jente som skvetter vibratoren ut av seg og ned i bursdagskaka mens hele familien ser på, og den kulminerer igrunnen med en liten romantisk samtale om hun som skulle ønske at noen ville skite henne på brystene.

Humoren er ubevegelig som stilleben. Vitsene er helt nøyaktig like de Zucker-folka gjorde for tjue år siden. Men tabuscenene har passert panikkstadiet. Han spiller en blind, bitter eks-offiser som sitter i uthuset til familien sin og hater verden. Romantisk drama som mangler sannsynlighet og har en fullstendig meningsløs slutt, men de fleste liker den for Pacino.

Gabrielle Anwar opptrer kort som den kvinnen det dufter av. Jeg orket aldri se filmen der Rob Schneider spilte gigolo, for meg var det like meningsløst som om det sjarmkrevende yrket ble utøvd av Scooby-Doo. Dette her er oppfølgeren fra Handlingen foregår i Amsterdam, der Rob blir lurt til prostitusjon og noen myrder menn som selger kroppen sin. Dette vil dere antakelig se. Lake Placid-filmene starta med at Bridget Fonda jaget monster-ekstremcelle-krokodillen, og nå er vi der nede hvor Robert Englund som spilte Freddy med stålklørne, er krypskyttersom møter ville krokodiller i farlig farvann.

Yancy Butler er også med. Stanley Kubricks legendariske science fiction-drama fra Filmen starter med at mennesket får en bevissthet og fører oss til ei framtid der mennesket plutselig må kjempe mot sin egen maskin, HAL Men alt er bare tull. Skrevet av Kubrick og Arthur C.

Den egentlig østerrikske regissøren Fred Zinnemann var en kjent drama-regissør tilbake på femti- og sekstitallet «Sheriffen», «Herfra til evigheten», «A man for all seasons», «En nonnes historie» osv. Syv menn rømmer fra en konsentrasjonsleir og blir forfulgt av Gestapo. Blant annet om at det finnes håp for menneskeheten så lenge noen er villige til å ofre noe for andre. Det regner på den bekymringsverdige FN-måten i Stavanger, og som en ironisk feiring av Vestlandet er barna sendt av gårde til skolen med skøyter til kroner som de strengt tatt ikke trenger, om det ikke hadde vært for høyrefolks begeistring for å bygge ishaller, sånn at skolene må tvangsdra nerder, geeker, clueless-jenter og andre balansesvake skapninger av gårde til fire ganger tre timers pliktløp i året.

Dette hadde ikke noe med film å gjøre, men i dag skal vi glede oss over voldshumor med afroamerikanere, og de skøyter gudskjelov ikke. Jeg elsker dem for det. Regi ved Michael Bay. Hjemme hos oss sier vi Michael Bay med mørk Stallone-stemme.

Martin Lawrence og Will Smith, nydelig sommerkledd, uten hockeyskøyter og hjelm. Regissøren Michael Bay «Pearl Harbor» sørger sammen med oktan-produsenten Jerry Bruckheimer for en rå action som minsker tallet på amerikanske biler og øker behovet for hvite blodlegemer, selv i en afro-amerikansk film.

Handlingen beskriver narko-handel, et actiontema som hos normale filmseere sorterer lavere enn Amundsens votteshopping før Sydpol-ferden på Sydpolen skøyter man, men ikke afroamerikanerne. Smith i sin forrige film «Ali» var muslim. Luc Besson er en post-panteistisk slå opp regissør som finner opp den samme historien om menneskets uoppgjorte natur og den eksistensielle uskyldens uutslettelighet om igjen og om igjen.

I «The fifth element» spiller Milla Jovovich egentlig den lille jenta i «Leon». Hun kommer storøyd og uforutinntatt til en voldelig verden og begynner å manipulere med den fordi hun er en slags guddommelig uskyldig skapning.

Bessons usjenerte gjenbruk av enkle myter er intuitivt appellerende. Den magre, gulrothåra modellkvisten er på en måte buddhismens hellige barn; bare at hun denne gang spilles litle-Siddharta av ei slåpen, sexy storøyd Paris-kreasjonette som bærer den definert siste av Universets hemmeligheter i seg.

Selvfølgelig er det kjærligheten, og selvfølgelig stråler den som tusen soler og milliarder av megatonn ut av livets mor da verden trenger å bli frelst av elementenes egen enkelhet. Akkurat denne sida av «The fifth element» er vanvittig, usammenhengende poetisk, den er så deilig ellevilt eventyr-usaklig at det er til å leve videre med i halvtimesvis.

Bruce Willis er også bra. Han samler alle sine tidligere roller til èn, som om de neste åra skulle romme en slags fortløpende reinkarnasjons-prosess der alle Willis villmann-identiteter etter hvert fortettes til en slags samurai-klisjè for vesterlendinger. Han kjører himmel-taxi og får Jovovich dettende gjennom taket.

Bare sanne samuraier stikker av fra luftpurken i sånne tilfeller. Bare sanne samuraier legger seg ut med firkantfolka i styrende stillinger og kommer hjem til hybelen med forrevet skinn. Så skjer en arbeidsmiljø-katastrofe som antakelig er den verste i filmhistorien noensinne. Den heter Chris Tucker og spiller niggerjamrende transvestitt.

Han beslaglegger resten av filmen med et stemningsdrepende falsett-jabb som det burde være dødsstraff for i land med normal hørsel og musikkundervisning i grunnskolen. Fra da av er «The fifth element» en annen film og en lidelse. Fra da av er den teitere enn «Politiskolen 6». Humor er i feil hender sammen med tålmodighet menneskenes verste fiende. Hva vi har lært av denne uka! Channing Tatum tar på seg å forsvare den amerikanske presidenten, som spilles av Jamie Foxx. Du kan kjenne at den gamle kinoen gnir granitt mot granitt av bare underholdnings-hygge.

Hvis du skal lage film som væter håndflater og gnisser stolseter, så skal du gjenta det vante, men med så mye ekstra-energi at vanskelig antennelige Venstre-folk vil forlange øyeblikkelig dybde-boring i Lofoten. Action-filmenes viktigste G-punkt er galskap, og her finnes den til overmål.

Channing Tatum er den nye mannen med den møkkete t-skjorta. Han virker breid som en prosjektørfeil, men har så mye blikk inne at burger-metaforene blekner for en mann som er sånn som menn skal være på film. Følsom når dattera blir berørt, vittig uten å sløse tid på lange replikker og så tøff at han ville ha gått rett inn igjen i Pompei med verdens biggeste moddafokkers støvsuger mens Vesuv raste.

James Woods er sikkerhetssjef. Ville du ha stolt på en mann som bruker gått slips til grå dress? Etter ei valgnatt lengter du etter å se en skikkelig mann. Her er klisjeen din. Ikke nevn ham hvis du søker stipend.

De av dere som ikke husker hvem McClane var, skal straffes med at kollega Dan Tagesen og jeg forteller for nittifjerde gang om det året vi trodde vi skulle se det tyske dramaet «Die Hard» i Haugesund, og så var det altså det årets skitneste biceps, Bruce Willis, som skulle redde kona si fra terrorister. Ingen har koner lenger. Men fraskilte døtre har de, og John Cale tar med seg sin da han skal søke om jobb i Secret Service, et jobb-intervju som skal skje i det hvite huset.

Mens far og datter er in da house hos den svarte presidenten, skjer voldelige ting, og den gamle Lincoln-stova blir invadert av noen av de minst beroligende skurkene siden idioten Harald Hårfarge innlemma Bergen i det nye Norge.

Jason Clarke torturist i «Zero dark thirty» er en kaldøyd, kyndig og ekkel, en fascinerende fyr som kan spille så ubarmhjertig at du kan se kattunger dø under støvlene hans. Jimmi Simpson har et snedig perverst Gestapo-skin, og han hacker verdens uhackelige hemmeligheter med dissidentens profesjonelle selvfølgelighet, for han misliker Apples strenge holdning til fildelere.

Det finnes gudskjelov også en mager homeland-nazi med bart puslingbryst og patetiske tatoveringer for at ikke muslimene skal ha noen skyld, og det finnes en god del nakkefeite jobb-psykopater i den kategorien som skal bli drept tidlig i historien.

Presidenten spilles av Jamie Foxx, som er tildelt en mjuk og politisk beroligende rolle. Big Chief har aldri vært soldat en gang, og er så sympatisk at han til og med vil ha fred i Midtøsten. Men duer blir ofte populære skyteskiver, og atskillige folk er ute etter presidenten av grunner som jeg ikke skal nevne.

Presidenten som gissel er en karismatisk action-figur. Og det er sannelig også Tatums årige datter spilt av Joey King , som ser rundt med seg med det statsvitenskapelige kyllingblikket til en forskremt politikk-nerde og gir historien mye effektiv magefølelse. Dessuten det karismatiske huset.

Det gir en egen stemning når folk stormer rundt og knuser kunstferdighetene i presidentens bolig, der James Woods til alt overmål er sikkerhetssjef med milliondollardress, en diagnostisk bisterhet som kan skremme sikkerhetsråd og macho-grå børstefrisyre som ser ut som om den ble laga for rensing av kruttstenkte kanonløp.

En storarta mann som vil få eldre-hipsterne til å føle at de er tilbake i West Wing. Handlingen skal jeg fortelle ingen ting om. Men Roland Emmerich treffer både med de voldsomme spesial-effektene og med de enkle emosjonelle tinga som holder engasjementet på topp. Figurer og bifigurer står til hverandre, effektene er vidunderlig drøye, farten er flott og man blir nesten rørt og takknemlig over fraværet av pauser og dumheter. Skurken spiller Beethoven, heltene jubler til Rolling Stones.

Men kanskje det viktigste av alt: Oppskriften på vellykka action er gjentakelser. Lag en ny vri på en egentlig gammel handling og skyt koffein inn i den. Vi samles ved latte-maskinen! Bare en liten advarsel: Roland Emmerich er regissøren som laget «Independence Day», «The day after tomorrow» og «». Hvis noen sier ordene politikk og Emmerich i samme setning, faller bokstavene sammen i krampelatter. Ikke gjør den tabben. Skurkegjeng raner Los Angeles Coliseum etter fotballkamp, men blir uvenner da en halv million dollars mangler.

Varité-kongen Ziegfeld kommer til himmelen, og der får han se allslags. Masse shownumre for folk over år. Det er egentlig ikke sånn at man får nye venner på høsten hvis man anbefaler folk å se en film med Adam Sandler, men til gjengjeld er det mulig å høste anorakk-poeng på å påvise en film med positiv vinkling på det tilsynelatende uhelbredelige fiendskapet mellom de historiske slektningene palestinere og israelere. Filmen handler riktignok om en håndfast israeler, men han er beroligende parodiert, og folk som unngår rutete tørkehåndklær fordi de ikke vil tilsmusse noe som likner Palestina-skjerf, vil like slutten.

Sånn er livet her i reclineren på Tjensvoll. Man må tenke på alt. Man kan ikke bare kødde med Tibet og ting. Denne Sandler-komedien handler faktisk om å bryte ned murer og er en verdig oppfølger til Kapittel Kapittel 08 var i , skrekkåret i Stavanger. Zohan-filmen var ny da. Og det føltes relevant å skrive at politisk spontankunst ofte blir undervurdert.

Jeg er i tvil om det gjelder fremdeles. Adam Sandler mellom John Turturro og Emmanuelle Chriqui, som er marokkansk jøde og spiller palestiner. Sandler spiller den israelske elitesoldaten Zohan som nakengriller middelhavsfisk på stranda og oppfyller hjemlandets gammeltestamentlige myter om sokk i trusa og evig uovervinnelighet.

Men han har en hemmelig drøm. Han vil bli frisør, og derfor wetbacker han seg inn i New York, hvor supermannen etter utagerende forsøk i flere yrker ender som hårkjærtegner og bakroms-gigolo hos ei teflongnidd palestinsk jente.

Når Zohan, som nå kalles Scrappy Coco, dunker ned hairspray-hyllene med ubetalte seksuelle tjenester overfor lykkelige middelaldrende, bryter det avgjort grenser for god smak, troverdig framstilling av meningsfylte forhold mellom kjønnene og varigheten av seksuell stamina. Men ingenting kiler så godt som når murer faller, og man kan ta med seg en liten rosa papirpose som man ler i hvis humoren føles feil. Residente palestinere gjenkjenner den israelske legenden som påstår han er australsk-tibetansk , og dermed ville det ha brutt ut hellig krig i nabolaget om bare drosjesjåføren hadde kommet fram på Hizbollahs telefonsvarer.

Dessuten ansetter huseieren gode gamle nazi-rasister fra Texas for å drive Midtøsten ut av West Side, så den politiske balansen når forbilledlig presisjon. I tillegg ramler Mariah Carey inn i historien som seg selv og fører til fred og forståelse for alle de som trodde at Israel er en by i Australia.

Hvordan det egentlig skjedde, vet jeg ikke helt, for etter en travel morgen med mye kaffe måtte jeg tisse — og siden toalettene i Sølvberget bare holder nattklubbåpent, spaserte jeg ned til Aftenbladet.

En fin tur og i filmens ånd. Men slutten av filmen var OK. Adam Sandler er en særegen komiker. Til sjenanse for de intellektuelle lager han verken satirer eller parodier — han fantaserer fram sine egne skrudde komedieskikkelser og utstyrer dem med ubeskjedent overdrevne ekstrempersonligheter. Enhver likhet med nålevende personer er virkelig tilfeldig og utilsiktet. Zohan tilhører de neo-surrealistiske klassikerne og vil bli verdsatt av sånne som liker å rive hus og klippe telefonkataloger.

Filmen er også en form for biografisk dadaisme, for Zohan-skikkelsen er faktisk basert på en tidligere israelsk soldat som jobber som frisør på Solana Beach i San Diego. Her er de igjen: Gerard Butler er død, og Hilary Swank har en Lego-hatt som er verre enn døden. TV6 fortsetter med P. Når du ser en film der hovedpersoner fisker og får fisk — men du får aldri se fisken, da vet du at du ser en jentefilm. Dette er en jentefilm. Den handler om utpensla, repetert komediesorg i mer enn to timer.

Jenter stikker hodene sammen og utvikler venninnekule replikktøffheter gjennom smil gjenom tårer. De stilige mennene står i omgivelsene som prøveromsventere og smiler seksuelt, mens jentene jamrer og bærer seg på filmkvinners vis. I mer enn to timer. I Selvfølgelighetendes Bok står det: Andre kan oppleve dette annerledes. Men to timers verbal likskjending i form av skamros er ikke for alle mennesker. Hilary Swank i en romantisk dramakomedie — det er omtrent som byggmel i kakaoen. Hun ser ut som Jobs hustru med det lange øglefjeset, og i denne filmen får du en nifs følelse av å se en dinosaur med anoreksi og Lollobrigidas hår.

Swank er en skjelettorientert dame, og virkningen blir litt grotesk i en lett-nekrofil film. Og miljøet er teit. Når Lisa Kudrow snerter Friends-kåt med alle sine Disney-tynne vokaler, får du liksom følelsen av at New York er et fjernt TV-univers, og folka er styrt av fjernkontroller i enkle menneskers hender.

Når filmen tar seg til Irland, er det ålreit. Når skotten Gerard Butler synger med hele overkroppen blottet i et slags moskus-smil, er det ålreit. Mennene er fantastiske i LaGraveneses film, mens kvinnene egentlig ikke fortjener å være der. Filmen handler om en åring som blir enke, men den overnaturlig skjønne mannen hennes fyller ett år med brev og påfunn for at hun skal komme seg videre i livet og huske hvem hun egentlig var.

Når en action-komedie starter med at Denzel Washington bærer lakonisk stråhatt i samme oktan-sleden som Mark Wahlberg og han har den gamle sniper-capsen, da vet du at dette antakelig blir en film med uansvarlige oppgjør og uhøflige samtaler. Vi som ikke nødvendigvis får hår under armene av filmer der middelaldrende kvinner kjenner etter om de savner krigen, vi liker sånt som dette, for det er seksti meter høst mellom huset og garasjen, og alt som kan minne om at sevje stiger, ønskes velkommen.

Den er så full av sukker og koffeiner at den er dømt til å lide samme skjebne som kaffe-drikkere: Etter voldsom mental opptur faller de sammen som en bipolar regnværsdag, men heldigvis kommer ettermiddagen med wienerbrød og cappucino. Jeg vil ikke si at «2 guns» er kjedelig i midten. Den er bare naturlig. Det vil alltid finnes en typisk arbeids-etappe mellom forspillet og orgasmen.

Her i Norge elsker vi islendinger, for vi innbiller oss at det fåtallige vulkanfolket bærer et hemmelig Norge-gen bevart dypt mellom svartadaudir og utvanna gammalnorsk. Vi syns de er bedre enn oss i fotball. De er bedre enn oss i film. Baltasar Kormákur imponerte noen med den deprimerende NAV-filmen « Reykjavik», der den arbeidsledige pornoslaven lå med sin mors elskerinne.

Mark Wahlberg spilte også i den, og i actionkomedien «2 guns» viser Baltasar at han ikke bare er en lavasvart sosial-kikker, men også kan regissere elegant komedie-underholdning.

Historien er hentet fra en tegneserie-roman, og den er fiks nok. Kjappheten, rytmen og den smilende likegyldigheten er Kormakurs.

Det er filmens eneste budskap. Washington og Wahlberg planlegger å ta den lille nipsbanken rett overfor dineren, men vi skjønner ikke hvorfor. Det er fordi de ikke er det vi tror de er. Noen av dere vil ikke vite hvem de egentlig er heller, så jeg skal ikke røpe det — men de andre gjør det, så ikke les dem. Fordi Washington og Wahlberg til sin egen og mange andres overraskelse bærer 43 millioner dollar ut av banken, oppstår det som i dårlig administrerte sykehus heter uforutsette komplikasjoner.

Én viktig komplikasjon er den meksikanske dop-fyrsten Edward James Olmos, som har en hær av olme undersåtter og mange onde okser. James Marsden er også en uforutsett hindring. Han er fin i uniformen, mamma-kort på håret og bakepulverskurt i tantes yndlingsfjes, men gutten er uforutsigbar. Den viktigste forskrekkelsen står Bill Paxton for. Jeg har fremdeles ikke røpt hvem Markberg og Denzelton egentlig er når de ikke flørter rundt undercover, og jeg kommer ikke til å gjøre det.

Men de har sine hemmeligheter. De to hovedpersonene står fint til hverandre. De krangler uten å påføre deg fornemmelsen av mislykka familie-selskap, og Wahlberg fornærmer folk med en detaljert innlevelse som det egentlig burde være en egen Oscar eller MTV Award for.

De utfører et ran som er stilig med sløyfe og to billetter til operaen sammen med dyr champagne og peanøtter. Mange scener er faktisk så elegante at du fniser.

Stanley Kubrick fikk en forferdelig medfart for sitt nevrotiske drama «Lolita» etter Vladimir Nabokovs beryktede roman om en middelaldrende mann som har et seksuelt forhold til en 14 år gammel jente. Pauline Kael skrev at filmen er så klønete strukturert at man må lure på hva som egentlig ble filmet, men kuttet ut og om slutten egentlig skulle ha vært begynnelsen.

I dag er filmen en klassiker. James Mason gjør en interessant, hypokondrisk elsker-rolle og Sue Lyon er ei komplisert lita jente. Shelley Winters og Peter Sellers er også med. Nabokov ble Oscar-nominert for manus etter egen roman. Lauren Bacall steller med fjeset til Humphrey Bogart. Han liknet fortsatt et esel. Dette er en slags thriller med Humphrey Bogart og kona Laureen Bacall, men dessverre spiller Bogie en mordmistenkt som gjemmer seg i hennes leilighet mens han kommer seg etter plastisk kirurgi, og derfor har han bandasjer over hele ansiktet gjennom mesteparten av filmen.

Kritikeren Pauline Kael skrev at Bacall ihvertfall kan spile ut nesebora når det blir stressende, men han med bandasjene gjør ikke det en gang. Tirsdag på Vestlandet i det minste, og vinteren er slutt for denne gang. Det henger urydda dyner uten trekk over byen, og diskusjonene om klesvaner og temperaturer fikk fornyet aktualitet. Man blir sjuk av å fryse. Men man blir hjemme fra skolen fordi man kjeder seg. Og det var den desperate linken, for heromdagen så vi «Skulk med stil», som var et vellykka og litt overraskende gjensyn med åttitallets uskyldsrene anarkisme.

Ferris Bueller skulker skikkelig og grunnløst. Det er ikke fordi han er blitt mobba, det er ikke fordi lærerne er håpløse og Jorden for oppvarma, det er ikke fordi han er forelska eller forferda eller ynkelig og redd. Ferris Bueller skulker fordi det er så sinnssykt, hensynsløst moro. Venner i lange frakker lånte millioner i banken og dro til New York for å drikke hvitvin av høge glass i limousiner ja, til og med menn drakk vin av tynne, høge buksedress-glass på åttitallet.

Gleden over livet hadde sitt høydepunkt rundt , og deretter kom Al Gore og alle de andre al-ene. Bueller har to deilig fjerne foreldre som gjør og sier rituelle foreldreting og er lettere å lure enn nettavis-lesere.

Han har dessuten kameraten Cameron Alan Ruck, som var tretti år! Bueller er også ubekymra kjæreste med Mia Sara, som var 28 år da hun spilte nasjonalfrekk og kul jente som blir lurt ut av klasserommet ved hjelp av en løgn om død bestemor. Ubekymretheten er gigantisk i denne filmen, og det er hva vi kan lære av den i Da jeg så om igjen «Skulk med stil» forsto jeg hvorfor jeg driter i klimaet. Dette er filmen som oppdro meg i en tid da alle var avla til vin, fredagstaco og lykke.

Fredagstacoen oppsto på åttitallet. Men vi kjøpte den hos Wilberg på Stokka. Det er en deilig film. La meg også legge til at Jeffrey Jones spiller en martyrisk rektor som man aldri syns synd på, og at Jennifer Grey er den sure søstera som blir ekstatisk etter politistasjons-sex med Charlie Sheen.

Moralen i filmen er at du ikke skal bekymre deg, men stå på som fagerten, så blir alt bra. Britisk thriller på en måte, og en typisk høstferiefilm.

Emma Roberts opplever det verste sivilisasjons-marerittet. Hun sitter fast i jobben på varehuset mens venninnene skal av gårde til New York eller skal slåss for kvinnenes rettigheter og denslags kule clueless-ting. Men så kommer noen diamant-tyver inn i filmen, og da blir det høstferie på Roberts og. Nesten som Instagram i Malaga. John Boorman laget thrilleren «Point Blank» i , og den gang ble den urettferdig oversett. Lee Marvin spiller en mann som blir skutt av en utro kjæreste og elskeren hennes, og som to år seinere tar hevn.

Angie Dickinson i kvinnelig hovedrolle. Skrevet av den kjente manusforfatteren Donald E. Westlake under et annet navn.

Oscar for beste film og beste musikk-arrangementer, forøvrig av et knippe kjente Gershwin-sanger. Handler om en bekymringsløs ung kunstner som sliter seg løs fra den rike kvinnen og finner ei kjekk jente. Kelly koreograferte, Alan Jay Lerner skrev, og alt skjer med smittsomt humør og glede over gamle dagers Paris. I ånden fra den gamle mandagsfilmen viser NRK en folkelig fartskomedie midt i beste sendetid.

Det er til å bli rørt av. Mandager er slett ikke galne. I andre sammenhenger ville det blitt kalt en bilulykke. Her er det romantikk. Denne filmen står på grunnfjellet i amerikansk underholdning. Der hvor harryene hopper, der hvor «West Side Story» oppsto, som en bakgate-skildring av eksplosjonsfaren ved kjemivanskene i den store smeltedigelen.

Den er en fremkomstmiddel-film med innlagt mannsbegeistring. Dette er menn med diesel der andre dufter. Paul Walker spiller en lyshåra og krøllete kubikk-kåting.

Walker rir inn i byranchens romslige landskap av Døde Pass-kløfter og gjør seg til uvenns med den store biltemmeren. Denne mytiske skikkelsen spilles av Vin Diesel med et alvor som vanligvis brukes av Martin Sheen når han skal være president i en internasjonal krise.

Alle biler er nybonte. Alle blanke deler skinner som ekstrautstyr til Perleporten. Alle metaller likner animasjonsoverdrivelser. Skjønnheten ved overdrivelser er virkelig tatt helt ut i «The fast and the furious». Vulgariteten i denne filmen er overveldende, men ikke smakløs. Den tilhører en hederlig, alternativ smak som man skal være intelligent for å kunne gjennomføre.

Dette er de andres film, og den har bilscener som vil få eksosen til å putre i den mest flegmatiske Trygg Trafikk-evnukk. Eurosport viser noe som heter Sidevogn-VM og noen ser på det. Hilary Swank leser brev fra sin døde mann.

Han står ved siden av og smiler selvfornøyd. Egentlig liker jeg ikke filmer som bruker barns død til tåre-underholdning, men Hollywood-folkene er så gode på kreft at det er bare å knele i beundring. Ei ung jente dør av beinkreft, og søstera som bare ble unnfanget i fat som medisinsk reservoar for den sjuke ungen, saksøker foreldrene om retten til egen kropp. Det er tung skitt, men faktum blir at filmen består av noen av de beste familie-scenene du har sett på aldri så lenge.

Sofia Vassilieva er fantastisk, Abigail Breslin er et ungt geni — og Alec Baldwin, Jason Patric og Cameron Diaz viser hva de kan utrette med intelligens og tilbakeholdenhet.

Motlys-nærbildene skimrer som Evert Taube-viser. Alle TV-Norge-tingene er på plass, men gud hjelpe oss alle så bra banaliteter kan være når man vil noe med dem. Vasete krimkomedie fra , der James Caan er involvert i en mengde leting etter penger som han er blitt lovet av en svindler. Mest for de som allerede liker syttitallsfilmenes litt smårare kulhet. En deilig liten krigshistorie fra , egentlig laget for å forberede USA mentalt på krigen som måtte komme.

Clark Gable og Robert Sterling er brødre og krigskorrespondenter, de krangler om ei jente Lana Turner , og finner henne til slutt i Indokina, der hun smugler kinesiske spebarn i sikkerhet. Ingen stor film, men severdig for klassiker-friker.

Søndager er bare resirkulerte lørdager, og når søndagen om noen år blir fjerna som en del av et ekumenisk kompromiss, vil den egentlig ikke bli savna av noen. I dag vises det stort sett filmer som ble vist i går, og de er ikke blitt dårligere i løpet av ett døgn, men vår intuitive trang til å oppleve fornyelser blir djupt fornærma. Det får vi leve med «The adjustment buerau», som egentlig ikke er en Bourne-thriller i svart dress, men en kjærlighetshistorie mellom de som er ment for hverandre.

Noen mennesker er ment for hverandre. Men det betyr ikke alltid at de får det bra sammen. I «The adjustment bureau» løper Matt Damon igjen med øvrigheta i hælene mens han leier ei dame med pipende maraton-bronkier.

Men han blir ikke forfulgt av CIA denne gang, bare noen som likner fælt. Ingen blir skutt i «The adjustment bureau», ingen blir stukket med giftige paraplyer. Det er verre enn det. Historien er henta fra bladerunneren Philip K. Dicks novelle «Adjustment team», så du må regne med unaturligheter.

I det øyeblikket fire menn med stygg-bil-hatter og kommunefrakker stiller seg på linje som en organisert blottergruppe, skjønner du at noe er forferdelig galt. Du burde ha ant det allerede da Emily Blunt kommer snikende ut av herretoalettet der politikeren Matt Damon øver på skuffelses-talen sin.

De er nemlig for gode til å være sanne sammen. I en uvanlig velskrevet do-samtale merker du at noen mennesker er ment for hverandre på den digre måten med brun saus og glitrende svaner. Men øvrigheta mener ikke det. Øvrigheta peker med sine magiske Märtha-fingre og forvandler folks skjebne. Har de dld på mobilen? Jeg tenkte ikke jeg skulle røpe det. Mange romantiske mennesker lever livet med uforklarlige fornemmelser om at de ble dratt i skjebnesvangre retninger av krefter som ikke virker helt frie.

Noen ekstremt romantiske mennesker føler til og med at den elskeden de egentlig traff midt i amordistriktet, ble hekta fra dem, sveipt vekk av usaklige tilfeldigheter eller underlige sammentreff, som om noen hadde sittet på den mørke skya i horisonten og sagt: Sorry, kids, det skal ikke bli dere to. De kan prøve å komme sammen igjen, men stemmen i villmarka gjentar sitt sorry, og så går bussen. Kjærlighet som ikke kan tape, ikke kan vinne.

En film som det ikke finnes én eneste grunn i hele verden til at du skal se. Ingen førte til mer gruff enn Ali, men filmen om ham er finsligere enn den iranske utgaven av Skomakergata. Bildefortellingen om USAs afroamerikanske bokser-ikon er en sær, underfortalt godnatt-ting og sniker seg rundt de gode poengene som en humanetisk religionslærer i kristelig folkehøyskole.

Her er ingen forsøk på å analysere den verdenshistoriske stormannsgalskapen, ingen klare påstander om hvordan det muslimske brorskapet utnyttet Cassius, ingen egentlige fortellinger om Muhammed og Damene. En Vatikan-finansiert Jesus-film ville antakelig vært modigere enn Michael Manns lett-religiøse bildebokserportrett. Will Smith er en enkel eks-rapper og en dedikert narsissist. Han spiller den utagerende nevekjemperen med omtrent samme uttrykksmidler som da han var den ferske prinsen fra Bel-Air, men med intelligentere smil og mye mindre ører.

Besatt blir han aldri. Smiths framstilling av Muhammed er like karismatisk som en Toyota-grill. Ikke engang den beryktede stirringa får han til. Filmen forteller med folkeakademiets omstendelighet, som om Mann forsøker å få en fornminne-pris.

Formen er lidenskapsløst anekdotisk. Den ene tvilsomme figuren etter den andre paraderer over bred skjerm uten å bli fornærma av noe. Alt i Muhammed Alis karriere var skandaler, men det syns sannelig ikke i filmen. Hvis Valgerd Svarstad Hauglands liv noensinne skal filmes, bør Michael Mann hentes til Norge, for han er i stand til å få de pussigste særheter til å likne bruksanvisninger.

Alt som foregår i ringen, er flytende, flott bildeskildret. Dessuten har filmen en suveren overraskelse. Jon Voight spiller sportsjournalist med en tupé og et formildet konfeksjonsfjes som gjør ham ugjenkjennelig. Jeg tror ikke det har skjedd mer drastisk kamuflasje av en skuespiller siden Helena Bonham Carter spilte i «Apeplaneten».

Hvem var det egentlig som stjal prøvene fra rektors pengeskap, og skjedde det bare for at de ville gjøre elevrådsformannen mindre populær? Lurer vi på det? Mennesker med påvisbar hjernemasse kan velge å se «Highschool conspiracy» som en forsinka hets mot kanalenes sprutlanseringer av engelsk krim i påsken.

En forsagt og uanselig ung elev i Dritsnobb High identifiserer seg med Bernstein og Woodward de avslørte en mann som het Nixon og som skoleavis-reporter etterforsker han altså en slags forbrytelse. Nei, jeg er ikke dum, jeg skjønner at filmen skal være sjarmerende ironisk. Men det er ikke plass til mye ironi når filmskaperen egentlig bare repeterer fornikasjons-fremmende sosialitet som at klassenerden blir kjæreste med Mischa Barton som er den heiteste jenta på skolen som betyr at hun har skarlagensfeber eller hormontrøbbel og snakker som ei skikkelig sugge.

Nick Blaemire ser ut som om han ble funnet i en Kelloggspakke og skaper så liten oppmerksomhet at han burde ha ei framtid som spion eller Viking-spiss stopperne ville ikke sett at han var der, haha. Dessuten spiller Bruce Willis en militært skadd rektor. Historien forsøker å kopiere klassiske detektiv-krimmer med en systematisk mangel på stemning, og historien blir etter hvert som et slags Dora-prosjekt der hun og vennene skal finne den lyseblå elefantens tapte ballongparaply på toppen av dragefjellet.

Dette er ikke bare en film som sleper med beina, den sleper med tunga, med øyenvippene, med naboens grillgass, med håret på brystet og avstanden mellom Grense-Jakobselv og Newfoundland. Barton bader, men selv de som liker hygiene, vil bli så fortvila at de faktisk savner politimenn i våte frakker, deprimerte middelaldrende britiske politidamer på sykkel og lik av 64 år gamle streikevakter i kloakken.

Noen ganger går du ut av kinoen og vet du at du fikk det du kom for. Sånn er denne filmen. Hva du kom for. Når Jason Statham med så svart skjeggrot at han kunne vært bror til Svarteper, kaster seg ut gjennom vinduet i annen etasje bakbundet til skamslått stol, da føles det rett. Det var en enkel stol, og ingen kommer til å savne den. Robert De Niro er gjenoppvekket fra de hensiktsløse komedienes dødsrike og spiller senior-morder i leiebransjen med istappøyne og neo-mandig åttitalls-skjegg.

Anbefaler deg og alle andre damer om å se litt dokumentarer med pierre woodman så skal du se hvordan det skal gjøres: Nå har ikke jeg så veldig mye peiling på dette, men det er veldig fint at noen som deg kan åpne seg opp til et slikt tema.

Og spesielt når du, en populær blogger, skriver om orgasme synes jeg det er utrolig modig gjort av deg. Det vil alltid være noen som kommer med unødvendige kommentarer om sine meninger og som da f. Jeg vet at det ikke er sant! Jeg og mange fler av oss derimot synes ihvertfall at dette innlegget var veldig tøft gjort av deg og vi setter stor pris på det.

Sansynligvis vil denne kommentaren også drukne i mengden, men jeg fant ut at idag vil jeg skrive noe jeg også. Jeg leser bloggen din hver dag, og det er vikrlig den beste bloggen som er på markedet. Innlegget du skrev her forleden var utrolig bra, og jeg skal innrømme at jeg kanskje har følt at innleggene dine den siste tiden har vært litt mindre personlig enn de var en periode. Men allikevel klarer du alltid å komme med noe som inspirerer.

Og så smeller du til med dette innlegget kort tid etterpå — helt rått! Jeg digger når du skriver ærlige, åpne, interessante, inspirerende, morsomme, triste og rett og slett troverdig innlegg som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg vil bare takke deg for at du sliter rævva av deg for vår skyld, og at du hver dag fortsetter å være den du her.

Blir sex for dem også bedre når det er kjærlighet? Jeg blir rett og slett glad i deg når du skriver slike innlegg. Så tøft og rått er det ingen andre som gjør det i blogg-Norge. Dette hjalp meg utrolig mye, å få vite at jeg er ikke alene når det kommer til mine forsøk på å oppnå orgasme. Mange gode tips kommer også både du og leserne dine med, og dette vil jeg virkelig ha mer av! Personlig liker jeg ikke one night stands fordi sex er bedre med en fast partner man stoler på og er glad i, men jeg kjenner flere som kun har det fordi de ikke orker forhold, og da bruker one night stands for å dekke det seksuelle behovet.

For mange menn er det nok mindre viktig enn for kvinner ettersom trygghet og tillit ikke er like nødvendig for seksuell nytelse. Finnes selvfølgelig unntak hos begge kjønn. Digger at er så open om alt til oss blogg lesere! Du er RÅ Kristin tvers gjennom!!! Kos deg masse med Dennis: Kom hjem fra hyttetur igår og der snakket vi faktisk om dette temaet. Har opplevd selv at en gutt tror det er maraton nedentil men også at det føles som om han filer av deg klitten..

Leste nettopp innlegget ditt om statistikk og det er synd at du føler så mye press, men jeg kan love deg at du har fått en ny fast leser fra idag.

Ha en super uke! Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, kanskje noen andre har samme problem som meg… Kanskje noen som har vært i samme situasjon kan hjelpe meg? For det ødelegger livskvaliteten min. Jeg har nå i 3 år opplevd at jeg revner når jeg har sex, hver gang, noen ganger værre enn andre, men alltid noe. Jeg har vært hos lege og gynekolog flere ganger, ingenting de sier hjelper, ingen ting de gir meg hjelper, jeg har ingen sykdommer, så ingen kan gi meg svar på hvorfor det er sånn.

Det å måtte avbryte sex fordi det er vondt er ikke akkurat gøy , det å vite at hver gang du har sex kommer du til å få en rift eller to nedentil som blør og du kommer til å ha vondt nedentil hver gang du går på do i dager etterpå er jævlig. Det at du ikke kan ha sex når du vil fordi du må vente til riften er grodd, som kan ta alt fra dager, avhengig av hvor mye du har revna, er jævlig, for prøver jeg å ha sex dagen etterpå gjør det så vondt at du vil dø, det kjennes ut som noen stikker deg med kniv nedentli.

Kunne du værsåsnill skrevet dette i et innlegg ellerno? Kanskje noen av leserene dine har opplevd samme eller har råd?

Verdt et forsøk, for dette ødelegger livet mitt…. Du er så herlig åpen om sex at jeg får lyst til å sitte å snakke med deg om alle mine sex-problemer! Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg digger deg, hvor mye jeg skulle ønske vi kunne tatt oss en prat. Fy søren så kul du er Kristin! Jeg ser virkelog opp til deg, og forbilder har jeg aldri hatt, men du! Jeg var sammen med en gutt i litt over 2 år, fikk aldri orgasme. Holdt litt på med en gutt men han tenkte bare på seg selv for å si det sånn… haha!

Så møtte jeg en ny gutt. Følte at alt mellom oss stemte og kjemien var der med en gang. Han sa han følte det på samme måte og jeg trodde han virkelig. Vi holdt på i litt over en mnd og i de perioden fortalte jeg han at jeg aldri hadde fått orgasme sammen med en gutt før, kun alene.

Og han ble skikkelig overraska. Men han var veldig snill og jeg følte meg utrolig trygg på han. Såå kommer det til det kipe. Han likte meg nok aldri. Menmen, en erfaring rikere og nå, akkurat nå mens jeg skriver dette, har jeg bestemt meg for å legge det fra meg. Alt det såre og vonde som har kommet fram. At han har jugd og lata som ingenting i 3 uker. Ei venninne som har gjort ting verre og masse styr. Snakker ikke med noen av de lenger, og nå vil jeg bli kvitt alt om de.

Orker ikke å bli dratt lenger ned. Jeg skal stå opp for meg selv for er kun jeg som vet hva som er best for meg og det er venninner og mennesker som gjør meg glad. Du er en person som gjør meg glad! Takk for at du er du, og driter i hva alle mener og synes! Elsker at du er så åpent om ting! Det er det som gjør det så utrolig gøy å lese bloggen din! Kjøp på helsekosten, feks cocosa, oppbevar den i kjøleskapet, ta ut en klump på størrelse med en tommelfingernegl, og putt LANGT opp i skjeden før hvert samleie, smør i tillegg inn rundt skjedeinngangen.

En venninne smurte denne oljen med urter rundt skjedeinngangen i svangerskapet, og hun unngikk da totalt å sprekke under fødselen!! Zinkmangel kan føre til sprekkdannelser i huden, ta 30 mg daglig av naturlig zink, feks.

Ta en kur med to-tre bokser med zink, og se om dette hjelper. Slutt med zinktilskudd etter denne kuren. Sex bør forbeholders mennesker i et sunt sexliv som er en del av mulighet til nye generasjoner noe som tolkning fra bibelen er forbeholdt Gud ,derfor er sex å synde mot Gud. Du er bare helt rå, Kristin! Synes det er kjempe interessant å lese slike innlegg og jeg blir så glad når du velger å ta opp slike temaer. Måten du beskriver ting på er absolutt noe jeg kjenner meg igjen i og det er ikke tvil om at et forhold hvor man er trygge på hverandre har mye å si når det kommer til akkurat dette emnet!

Måtte virkelig trekke på smilebåndet og le godt en del ganger gjennom dette innlegget! Ettersom det jeg forstår så er du tørr i skjeden, ja. Hør med lege om du kan teste et vagitorium som heter Vagifem. Dette skal fungere veldig bra. Men man får det kun ved resept. Sikkert underholdende lesning, sånn forutenom at det var i overkant diskriminerende. Hadde noen lagd et tilsvarende innlegg hvor man legger ut hvor dårlige kvinner kan være i sengen, så hadde det blitt opprør.

Synes at du heller skal fokusere på hvordan man kan rettlede enn mann som er på villspor i stede for å snakke nedlatende om det motsatte kjønn. Elsker at du har så ærlige innlegg som dette. Føler at dette er noe alle bør lese, jenter, gutter, kvinner og menn. Til og med de som ikke er gamle nok til å ha sex enda. Da vet de i senere tid, hva som er viktig å snakke om når demi senere tid får seg kjæreste, ihvertfall når det kommer til sex.

Jeg har selv hatt sex med ett par forskjellige, men det er bare en person hvor jeg har fått orgasme. Det er dem ensteste personen jeg har klart å fått en orgasme med. Jeg hadde sex med en annen for en stund siden, og det var heeeelt fantastisk! Men jeg hadde ingen følelser for han, så jeg fikk ingen orgasme. Det er selvfølgelig forskjellig fra kvinne til kvinne, men for min del, så får jeg kun orgasme hvis jeg har følelser for den personen jeg har sex med.

Det er ingen problem, å åpne beina for en gutt. Det som kan være vanskelig derimot, er å åpne hjertet, for en gutt, og det er da sexen hvirkelig er fantastisk! Når du åpner hjertet, og lar han komme inn i hjertet ditt. Elske at du alltid er så ærlig! Dette er grunnen til at jeg er innom bloggen din vær eneste dag! Er i et forhold med en jente. Så for meg har egentlig ikke det og få orgasme aldri vært noe problem.

Nå har jeg vel og merke aldri hatt sex med en mann, så kan ikke snakke for de jentene som har det. Men jeg tror det at det er enklere for to jenter i og med at den andre jenta vet åssen en vagina fungere og vet hva som er godt.

Det er bare mine meninger og noe jeg tror, kan ikke si akuratt sikkert i og med at jeg aldri har hatt noe forhold eller sex med en mann. Men for meg har det og få en orgasme aldri vært et problem. Meg og min partner har et veldig åpent forhold til det med sex, vi kan le og tulle under sexen men samtidig være seriøse.

Jeg tror også det e litt viktig og være litt kinky, altså piffe sexlivet litt opp så det har hendt at vi kansje har bindt værandre under spisebordet og i senga.

Hvor bor jeg henne? Dette er da helt normal lesing mener nå jeg. Jeg har kjørt gjennom hele norge på faen vinterstid , kastet nesten alt jeg eide. Nesten ingen cash med. Måtte haike til togstasjonen. Traff en uten oppholdstillatelse, ga nesten vekk passet. Snakket med noen gamle damer.

Sightseeing rundt i oslos gater om natten, der fant jeg en sykkel og en stokk, kjørte rundt som en ridder med sverd. Det var drit fett! Gikk jævla langt, tok buss til ingen steder og mediterte langs fortauet på motorveien. Kastet klær som var unødvendig å ha videre på gåturen.

Måtte selvsagt bruke noen kroner på kvikk lunsj og appelsin. Brukte resterende pengene og kom meg hjem dagen etter. Hadde en venn i oslo jeg kunne sove hos. Tror turen varte i dager. Beste turen i mitt liv, og den var kun dedikert til meg selv. Turen gikk fra bergen til hvor som helst. Hadde ingen mål eller endestopp planlagt.

Hehe, sånn for man kanskje en orgasme? Tipper at dette ikke er veien å gå. Se hva som skjer når du er deg selv og skriver om det du har lyst til!! Jeg har egentlig bare et spørsmål som ikke har noe med dette å gjøre: Du burde forresten begynne å selge interiør også, hehe. Du har det så fint og fargerikt i leiligheten din! Hvor gammel er du egentlig? Da jeg var rundt 15 år fikk jeg meg kjæreste som jeg var sammen med i nesten 3 år.

I starten hadde vi mye sex, men jeg klarte aldri å komme. Siden vi var så tidlig ut i forholdet så turte jeg ikke å være helt åpen om at jeg ikke fikk orgasme så jeg bare faket orgasmene mine så han skulle blir fornøyd. Etter hvert som tiden gikk og forholdet hadde vart i et år så faket jeg fortsatt orgasmene mine! Da hadde det gått såpass langt inn i forholdet at jeg ikke turte å innrømme at jeg aldri hadde kommet under sex.

Hva hadde skjedd da om jeg plutselig bare la alle kortene på bordet? Det ville jo gjort kjæresten min veldig lei seg, og i verste fall ende forholdet? Så jeg bare fortsatte å fake orgasmer i nesten 3 år. Sexlivet vårt ble bare dårligere å dårligere mot slutten av forholdet, og rett før det ble slutt hadde vi ikke sex lengre.

Da jeg gikk ut av forholdet så trodde jeg at jeg ikke var i stand til å få orgasme under sex, men da jeg ble kjent med en ny og eldre gutt så endret alt seg.

Gjett om jeg fikk sjokk da jeg plutselig fikk den deiligste orgasmen en gang vi hadde sex! Og det var bare starten på et herlig sexliv og et fantastisk forhold. Jeg har aldri hatt så god sex før som jeg har hatt med han. Men jeg tror det har mye med det å føle seg trygg, at vi kan kommunisere og at jeg har erfaring med sex fra tidligere forhold. Jeg vet hva som må til. Jeg har også blitt mye mer moden og voksen enn det jeg var før, og det tror jeg også har mye å si om man skal oppnå orgasme og ha et bra sexliv.

Men så møtte jeg den herlige kjæresten jeg har nå, og hallelujah he rock my world. Jeg fikk ikke orgasme de første 6 mnd jeg var sammen med min aller første kjæreste. Jeg var ung, usikker og alt det der. Jeg har heller ikke fått orgasme under min første — og eneste one night stand.

Så jeg klapper for at tillit er tingen! Så superherlig av deg å skrive innlegg som dette! Selv har jeg ikke oppnådd vaginal sex med min kjæreste selv etter 3.

Orgasme er det deiligste jeg kan tenke meg at en kvinne og mann er jeg sikker på kan oppleve, men jeg må rett og slett si at sexen, min e orgasme r og hans orgasme all together er det som gjør det himmelsk! Det å se lysten i øynene hans, det er DEG han vil ha! Kjærlige fingre på hemmelige steder, det er DEG han vil ta på! Og han som kommer inni deg, ja min venn, det er DEG han har lyst på! Hele opplevelsen av sex med en du elsker, om du kommer eller ei, må jeg si er det som for meg gjør sex til noe ufattelig dyrebart!

Jeg har erfart at en utrolig viktig ting for å ha et bra sexliv er at man ikke er egoistisk. Min første kjæreste var utrolig egoistisk i senga, han var mer interessert i å bli tilfredsstilt, enn å tilfredsstille. Det er nok store deler av grunnen til at jeg i det forholdet slet veldig med å få orgasme, men siden det var min første partner trodde jeg det var meg det var noe galt med Noe som førte til at jeg overtenkte og ble anspent. Det var ikke før jeg møtte min nåværende kjæreste at jeg skjønte hva virkelig bra sex er og nå har jeg ingen problemer med å få orgasme, og kan få det opp til flere ganger i løpet av en økt med kjæresten min.

Dette har å gjøre med at han ikke er det grann egoistisk, heller ikke jeg, vi begge er fokusert på å tilfredsstille hverandre,og blir tent av å se den andre ha det godt, og det mener jeg er utrolig viktig, kanskje det viktigste ved siden av kommunikasjon. Vi kan fortelle hverandre hva vi vil at den andre skal gjøre og vi prøver nye ting.

Så kommunikasjon og å ikke være egoistisk er etter min erfaring kanskje noe av det viktigste for å få et bra sexliv, og derfor lettere oppnå orgasme fordi man automatisk blir mer avslappet. Noe jeg liker er hvis gutten tørr å virkelig vise at han nyter det, noen gutter er kanskje flau over å lage stønnelyder og slippe seg litt løs, men det er ingenting som tenner meg mer enn når jeg virkelig ser og hører at kjæresten min liker det jeg gjør, det gjør det også mye lettere for meg å høre når jeg gjør noe riktig og hva han liker best, så det er en ting jeg synes det er viktig at gutter får høre, at det er absolutt ikke flaut å lage lyder og bevegelser som viser at man har det godt, selv om man er gutt.

Et tips til jenter som er litt nervøs for hvordan ting skal gjøres er å google, det høres kanskje teit ut og man får lese veldig mye detaljert, men jeg fikk utrolig mange råd av å lese rundt og ble derfor veldig mye mer selvsikker når jeg var uerfaren.

Jeg er bare 16, men utav de to sexpartnerne jeg har hatt var det en som tok meg med storm. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe bedre enn det, men siden jeg er såpass ung velger jeg å ikke uttale meg om ordentlig god sex enda. Men når jeg leser dette vet jeg at jeg kommer til å oppleve noe enda bedre i fremtiden og jeg gleeder meg til de neste årene fullpakket med mye fantastisk på denne fronten!

Har nok aldri hatt en orgasme, men er på god veg da typen har funnet noe som virklig er deilig! Men sliter litt med det å klare å slappe helt av, så tror at det kommer seg når jeg får til det! Jeg har hatt samme fuckfriend i 2 år nå. Jeg klarer det enkelt på egenhånd men ikke under sex.. Det går bare ikke. Har lest bloggen din lenge, og det er disse typer innlegg som gjør at jeg fremdeles holder meg til bare en blogg!

Han var veldig klar for sex veldig tidlig og det skremte meg! Han var flink, spesielt i begynnelsen, men hadde ingen respekt for meg og min kropp. Bare han fikk orgasmen sin så var alt greit! Selverklært ekspert på området, ved hjelp og støtte fra artikler, porno og tips fra kompiser! Det som var positivt de første 18 mnd ca, var at han fokuserte på meg og hva jeg ville ha! Det ble av og til så hardhendt at jeg omtrent lå og skrek i puten! Jeg fant ut det beste trikset; faking! Da lot han meg ifred i troen at jeg hadde hatt en deilig stund med perfekt orgasme..

Heldigvis ble det forholdet slutt ikke lenge etter dette! Han er jeg sammen med nå, og han har vært forståelsesfull og grei hele tiden! Vi har fantastisk sex, men ingen føler presset på at vi må gjøre alt riktig! Hvis en av oss ikke kommer, så er det greit så lenge begge har hatt det fint og lidenskapelig under akten!

Jeg føler meg kjempeheldig som har denne fyren i mitt liv! Et godt innlegg, og gøy å se hvor stor interesse det er rundt temaet. Ser at en gjenganger blandt flere av kommentarene går på vanskeligheter med å oppnå vaginal orgasme. Jeg befinner meg selv i samme bås, og har iløpet av mine seksuelt aktive år prøvd ut en rekke stillinger for å oppnå nettopp denne beryktede følelsen. Med min nåværende kjæreste har jeg endelig oppnådd det, med litt juks?

Kommunikasjon som Kristin sier er alfa omega. Mitt tips til alle jenter der ute er å få partner til å kose med klitoris under penetrering. Dette kan enklest gjøres ved at du ligger med ryggen over hans mage, da kommer han enkelt til. Eller motsatt at du ligger på magen og han ligger over deg med hånden inn under. Funker hver eneste gang. Så når han har fått samlet tankene sine igjen etter sin orgasme fortsetter han arbeidet med å gi meg den samme deilige følelsen.

Jeg og drømmemannen min hadde lagt oss for kvelden. Det var alt for sent, men ting skjedde nå likevel. Han er ufattelig flink. Spør hva jeg liker, sier hva han liker, tar hensyn og utforsker. Alt på en gang. Det er så fortryllende at endorfinene har raveparty. Denne kvelden var også slik. Han vil alltid at jeg skal komme før han så langt det er mulig, noe jeg setter veldig pris på. Det blir alltid bekreftet at jeg har kommet, før det er hans tur. Fyfader du er rå Kristin!

Innlegg som dette gjør virkelig at bloggen din skiller seg ut. Jeg har ingen problemer med å få orgasme ved hjelp av min kone, eller meg selv. Min kone derimot har aldri hatt orgasme. Jeg er 52 og hun er Men heldigvis nyter hun det selv om hun ikke får noe orgasme!!!

He he, man må nesten bare prøve seg frem og se hva man liker og så går det vel til slutt;- Jeg har vertfall ikke gitt opp. En dag skal min kone få orgasme, en dag. Om jeg så må få en kompis til å hjelpe. Hun fortjener en orgasme! Sex er deilig uansett om man får orgasme eller ikke så for meg er ikke orgasmen det viktigste. Har aldri fått orgasme ved å ha samleie med eksen eller min nåværende kjæreste. Det som plager meg mest er at de har ikke tolmodighet, de vil bli fort ferdig virker det nesten som.

Jeg kunne godt hatt sex leenge: Og i 14 dager var jeg i syden og i 7 dager var han i danmark. Hvis jeg sover hos han en gang så kanskje vi kan holde på lengre. Vi har ofte måttet stoppe fordi ivi har følt at broren eller foreldrene kommer ned. Og nå har jeg mensen så nå kan vi ikke ha sex før neste uke, noe som irriterer meg: Å få en orgasme vaginale her helt fantastisk, det er den sefølgelig når man får den av å stimulere klitoris!

Jeg fikk min første orgasme for over 1 år siden da jeg var sammen med min eks. Sent i fjord møtte jeg en ny mann, som jeg ettervært ble ilag med. Vi hadde underbar sex, kan ikke beskrive den med ord.

Men vi gjorde det slutt i slutten av Mai. Siden den gang har jeg ikke hadd en orgasme før jeg møtte min sexpartnere nå. Helt sant det du sier at man får det lettere når kjemien er der! Det at du tør å bare skrive ut slikt, gjør deg til tidenese blogger! Elsker bloggen din bare mer og mer. Jeg er desverre en av de veldig få jente som bare får tro meg det kan være en dårlig ting å.

Så orgasme har aldri vært et problem for meg, men kjærsten er alltids like flink til å bruke tiden som trengs. Jeg tror sex uten lidenskap kan umulig bli god sex. Jeg er så kåt for tiden Kan det hende at den setter seg fast eller at jeg ikkje får den ut igjen? Eller går det bra, kan jeg berre presse den ut igjen? Tips til noe som kjennest heilt jææævla godt ut i tissen?

Hilsen en kåt jente. Det som er ok å vite, er at skjeden din er ca ti cm lang. Fører du pekefingeren din inn i skjeden, vil du kjenne livmortappen helt innerst.

: Eldre nakne damer vibrator porn

Eldre nakne damer vibrator porn Jeg spiser ikke godteri. Greit nok dei spurde, men det betyr "rettferdiggjer" ikkje handlinga hennar for det. Bay er et råskinn med girolje på servelaten, og han gir «Bad boys 2» rushende rennefart og jerikosk stemmeforbruk. Denzel Washington og Mark Wahlberg skal rane bank. Så kommer folka våre i krigen.
NEGER DILDO FREE PORNO FILMER 217
BILDER NORSKE JENTER FILME PORNO GRATIS Jeg har en hverdag som er fylt med flotte mennesker og mindre flotte mennesker. Det går i skippertak og «det ordner seg»-holdning, men det ordner seg jo aldri uten egeninnsats. Så om jeg kom, så er det jævelig kjipt at den ene gangen det skjedde, så kan jeg ikke huske det. Når Lisa Kudrow snerter Friends-kåt med alle sine Disney-tynne vokaler, får du liksom følelsen av at New York er et fjernt TV-univers, og folka toon porn pics norsk teen porn styrt av fjernkontroller i enkle menneskers hender. Det eneste som er desperat her er kommentarene du legger igjen i innleggene. Cornelis reste til Brasil, og han ble til samba også for oss som ikke liker det latinamerikanske fjolleriet.
PIKK I FITTE SEXY ANTREKK Norsk hjemme porno hot porn
Eldre nakne damer vibrator porn Så sovna jeg da jeg så den på vhs. Skorom med to dører takk! Bulle 12Author: Men øvrigheta mener ikke det. Jeg er 18 år og jomfru. Det ville jo gjort kjæresten min veldig lei seg, og i verste fall ende forholdet?

Jeg had- de sett den engelske versjo- nen for en tid. Sex og Singelliv-skuespilleren Cynthia Fox hevder det å komme ut som lesbisk var et skikkelig antiklimaks. Cynthia gikk ifra De puttet meg nesten på coveret til magasinet People, forteller Cynthia.

Den har både en Britt Duo Balls puttes inn i skjeden og trener opp muskulaturen før og etter man har fått barn eller er i klimakteriet. Takk til deg som orket å  Selv helt legitim og saklig. Tar hun først en kasserolle og finner frem litt kjøtt. Oppi pannen legges kjøttet og det neste hun må gjøre. Og mens kjøtt og kålen koker, tar man frem en vinopptrekker.

Gilles Marini sier han er stolt av seg selv for å ha hatt mot til å vise seg kliss naken i "Sex- og singelliv", for han har alltid vært veldig blyg og beskjeden. Vis mer Da jeg var gutt, puttet jeg en pinne under døra slik at ingen kunne komme inn mens jeg dusjet. My søster, min bror og min mor  gratis dating uten registrering Julia Nyland - Page of - Julia Nyland8.

Slik jeg spiser nå om dagen helt vanlig egentlig har jeg ikke sjangs i havet til å prestere om jeg ikke har noe bensin å gå på. Samtidig er det ikke  q eldre damer søker yngre mennesker Så kan du klikk-klakke rundt i Oslo på Hun som bare sitter stille og er gretten mens hele von Trapp-familien valser rundt i Alpene, og har mest av alt lyst til å putte gitaren opp i den jævla nonnens…— Ok. Ellers da, bra i singel-tilværelsen?

D] Hva er så spesielt med deg? Eg er ei hormonbombe uten like, synger og danser falskt og uten rytme rundt i huset[: D] Hva gjør du som ingen andre gjør? Eg har svært lite brusk i ørene, så eg kan putte ørene. Har det helt fantastisk Hei: Nå sitter jeg på et hotellrom i Gøteborg sammen med pus og ser på sex og singelliv.

Ting går ikke alltid  Gutane på niårslaget, Fitjar kvit G, begynte dagen laurdag morgon klokk halv ti mot eit Stord-lag, og så gjekk det slag i slag med kampar mot Trott og Solid, før dei avslutta  Et dukkehjem gir deg sine beste oppskrifter på hvordan du leker med maten!

Gunhild Dahlberg og Mari Grydeland leker ikke med dukker. De leker fjernsynsbutikk, Bobbysocks og Sex og Singelliv. Gunhild og Mari er feminister har adoptert  Det er dessverre ikke alltid like lett å være singel og jente.

Har du sex med for få er du frigid, har du sex med for mange er du slutty. Attpåtil må du beskytte Det skal ikke mer enn et tiendels sekund til før noen har puttet noe i glasset ditt, og den opplevelsen er alt annet enn hyggelig. Nå har hun laget sin egen versjon av livet til fire jenter i New York, hvor dyre drinker og designersko synes milevis unna.

I serien Girls er komikken råere, sexen pinligere og vennskapene mer kompliserte. De første femti sidene i den nye boka til Sex og singelliv-forfatteren Candace Bushnell ble lekket etter at forfatteren ble angrepet av hackeren kjent som Guccifer.

Sammen med manuset ble også diverse.. Videre synes jeg at hun har puttet to adskilte historier i samme bok. Drapet på kollegaen føles som en separat og 3. En humlekasse kan du fort bygge, men da må du henge i nå. Den består av en eske i tre, på størrelse med en skoeske. Den må ha tett lokk, og et hull i nedkant foran og et hull i øverkant bak.

Inni kan man putte tørt gress og mykt vatt, tøy eller lignende i midten, forklarer Storli. Publisert i Dating, kjærlighet, kjekkas, sex, Singellivet, sjekking 3. Han mannen som var dildomodell var virkelig godt utrustet. Av og til kan det bli for mye av det gode sexandthecitysamantha.

Når jeg først snakker om godt utrustet kan jeg likså godt nevne ei bok jeg nettopp har lest. Ikke for å rase rundt og dele dine intime deler med gud og hvermann, men for å eksperimentere livet mens du kun har deg selv som voksent individ å ta hensyn til. Jeg synes livet er fantastisk spennende og jeg elsker hver eneste nye puslebit jeg kan putte inn det.

Livet i Casa Didriksen Min blogg Side De to har til sammen syv barn, 15 barnebarn og syv oldebarn. Og jeg kan med hånden på Drømmen om en kristen mann. Mer godis fra «Sex og singelliv» Side2 elsker alt ved de nye antrekkene til TV- og filmstjernen Sarah Jessica Parker - naglebeltet høyt i livet, strømpene puttet ned i lakkskoene, Chanel-vesken, brudekjolen med tilhørende gullsko, den sorte hatten, skinnpumpsene, kardiganen og ikke minst  disabled dating ireland 3.

Etter Oslo er Stavanger den byen med flest eskortejenter. En lege Metro har vrt i kontakt med, Narendra Pisal, tror ogs det kan vre knulle jenter p grunn av de til tider litt irriterende hormonene. Vet ikke hvor unge, i allefall ikke over 18,  Men heller ikke det er noe spesielt problem, sier Stølen: Ifølge Daily Mail får vi Så ved å putte foten din oppi et par høye hæler, setter du deg selv i en mulig orgasmisk posisjon.

Og la det være sagt: Denne anmelderen har sansen for «Sex og singleliv», og så sjarmen i forrige film, hvor den evige Carrie-og-Mr. Big-gåten endelig fikk en forløsning. Men denne Hva motiverer dere, og hvordan få selvdisiplin?

De blikkene du tror er romantiske mellom forelskede par, inneholder alltid litt lengsel etter singellivet, akkurat som din kule, selvstendige tone, alltid  c dating app Frankenhausen dating dårlig: Clear dating de profil Jeg lurte p om noen kan anbefale noen russiske datingsider.

Singelliv og dating; Russiske og det er vanlig ha mange bilder som ligger. Anbefaler deg og alle andre damer om å se litt dokumentarer med pierre woodman så skal du se hvordan det skal gjøres: Nå har ikke jeg så veldig mye peiling på dette, men det er veldig fint at noen som deg kan åpne seg opp til et slikt tema. Og spesielt når du, en populær blogger, skriver om orgasme synes jeg det er utrolig modig gjort av deg. Det vil alltid være noen som kommer med unødvendige kommentarer om sine meninger og som da f.

Jeg vet at det ikke er sant! Jeg og mange fler av oss derimot synes ihvertfall at dette innlegget var veldig tøft gjort av deg og vi setter stor pris på det. Sansynligvis vil denne kommentaren også drukne i mengden, men jeg fant ut at idag vil jeg skrive noe jeg også. Jeg leser bloggen din hver dag, og det er vikrlig den beste bloggen som er på markedet. Innlegget du skrev her forleden var utrolig bra, og jeg skal innrømme at jeg kanskje har følt at innleggene dine den siste tiden har vært litt mindre personlig enn de var en periode.

Men allikevel klarer du alltid å komme med noe som inspirerer. Og så smeller du til med dette innlegget kort tid etterpå — helt rått! Jeg digger når du skriver ærlige, åpne, interessante, inspirerende, morsomme, triste og rett og slett troverdig innlegg som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg vil bare takke deg for at du sliter rævva av deg for vår skyld, og at du hver dag fortsetter å være den du her.

Blir sex for dem også bedre når det er kjærlighet? Jeg blir rett og slett glad i deg når du skriver slike innlegg. Så tøft og rått er det ingen andre som gjør det i blogg-Norge. Dette hjalp meg utrolig mye, å få vite at jeg er ikke alene når det kommer til mine forsøk på å oppnå orgasme. Mange gode tips kommer også både du og leserne dine med, og dette vil jeg virkelig ha mer av!

Personlig liker jeg ikke one night stands fordi sex er bedre med en fast partner man stoler på og er glad i, men jeg kjenner flere som kun har det fordi de ikke orker forhold, og da bruker one night stands for å dekke det seksuelle behovet.

For mange menn er det nok mindre viktig enn for kvinner ettersom trygghet og tillit ikke er like nødvendig for seksuell nytelse. Finnes selvfølgelig unntak hos begge kjønn. Digger at er så open om alt til oss blogg lesere! Du er RÅ Kristin tvers gjennom!!! Kos deg masse med Dennis: Kom hjem fra hyttetur igår og der snakket vi faktisk om dette temaet. Har opplevd selv at en gutt tror det er maraton nedentil men også at det føles som om han filer av deg klitten..

Leste nettopp innlegget ditt om statistikk og det er synd at du føler så mye press, men jeg kan love deg at du har fått en ny fast leser fra idag. Ha en super uke! Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, kanskje noen andre har samme problem som meg… Kanskje noen som har vært i samme situasjon kan hjelpe meg? For det ødelegger livskvaliteten min. Jeg har nå i 3 år opplevd at jeg revner når jeg har sex, hver gang, noen ganger værre enn andre, men alltid noe.

Jeg har vært hos lege og gynekolog flere ganger, ingenting de sier hjelper, ingen ting de gir meg hjelper, jeg har ingen sykdommer, så ingen kan gi meg svar på hvorfor det er sånn. Det å måtte avbryte sex fordi det er vondt er ikke akkurat gøy , det å vite at hver gang du har sex kommer du til å få en rift eller to nedentil som blør og du kommer til å ha vondt nedentil hver gang du går på do i dager etterpå er jævlig.

Det at du ikke kan ha sex når du vil fordi du må vente til riften er grodd, som kan ta alt fra dager, avhengig av hvor mye du har revna, er jævlig, for prøver jeg å ha sex dagen etterpå gjør det så vondt at du vil dø, det kjennes ut som noen stikker deg med kniv nedentli. Kunne du værsåsnill skrevet dette i et innlegg ellerno? Kanskje noen av leserene dine har opplevd samme eller har råd? Verdt et forsøk, for dette ødelegger livet mitt….

Du er så herlig åpen om sex at jeg får lyst til å sitte å snakke med deg om alle mine sex-problemer! Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg digger deg, hvor mye jeg skulle ønske vi kunne tatt oss en prat. Fy søren så kul du er Kristin! Jeg ser virkelog opp til deg, og forbilder har jeg aldri hatt, men du!

Jeg var sammen med en gutt i litt over 2 år, fikk aldri orgasme. Holdt litt på med en gutt men han tenkte bare på seg selv for å si det sånn… haha! Så møtte jeg en ny gutt. Følte at alt mellom oss stemte og kjemien var der med en gang. Han sa han følte det på samme måte og jeg trodde han virkelig. Vi holdt på i litt over en mnd og i de perioden fortalte jeg han at jeg aldri hadde fått orgasme sammen med en gutt før, kun alene.

Og han ble skikkelig overraska. Men han var veldig snill og jeg følte meg utrolig trygg på han. Såå kommer det til det kipe. Han likte meg nok aldri.

Menmen, en erfaring rikere og nå, akkurat nå mens jeg skriver dette, har jeg bestemt meg for å legge det fra meg. Alt det såre og vonde som har kommet fram. At han har jugd og lata som ingenting i 3 uker. Ei venninne som har gjort ting verre og masse styr. Snakker ikke med noen av de lenger, og nå vil jeg bli kvitt alt om de.

Orker ikke å bli dratt lenger ned. Jeg skal stå opp for meg selv for er kun jeg som vet hva som er best for meg og det er venninner og mennesker som gjør meg glad. Du er en person som gjør meg glad! Takk for at du er du, og driter i hva alle mener og synes!

Elsker at du er så åpent om ting! Det er det som gjør det så utrolig gøy å lese bloggen din! Kjøp på helsekosten, feks cocosa, oppbevar den i kjøleskapet, ta ut en klump på størrelse med en tommelfingernegl, og putt LANGT opp i skjeden før hvert samleie, smør i tillegg inn rundt skjedeinngangen.

En venninne smurte denne oljen med urter rundt skjedeinngangen i svangerskapet, og hun unngikk da totalt å sprekke under fødselen!! Zinkmangel kan føre til sprekkdannelser i huden, ta 30 mg daglig av naturlig zink, feks. Ta en kur med to-tre bokser med zink, og se om dette hjelper. Slutt med zinktilskudd etter denne kuren. Sex bør forbeholders mennesker i et sunt sexliv som er en del av mulighet til nye generasjoner noe som tolkning fra bibelen er forbeholdt Gud ,derfor er sex å synde mot Gud.

Du er bare helt rå, Kristin! Synes det er kjempe interessant å lese slike innlegg og jeg blir så glad når du velger å ta opp slike temaer. Måten du beskriver ting på er absolutt noe jeg kjenner meg igjen i og det er ikke tvil om at et forhold hvor man er trygge på hverandre har mye å si når det kommer til akkurat dette emnet!

Måtte virkelig trekke på smilebåndet og le godt en del ganger gjennom dette innlegget! Ettersom det jeg forstår så er du tørr i skjeden, ja. Hør med lege om du kan teste et vagitorium som heter Vagifem. Dette skal fungere veldig bra. Men man får det kun ved resept. Sikkert underholdende lesning, sånn forutenom at det var i overkant diskriminerende.

Hadde noen lagd et tilsvarende innlegg hvor man legger ut hvor dårlige kvinner kan være i sengen, så hadde det blitt opprør. Synes at du heller skal fokusere på hvordan man kan rettlede enn mann som er på villspor i stede for å snakke nedlatende om det motsatte kjønn.

Elsker at du har så ærlige innlegg som dette. Føler at dette er noe alle bør lese, jenter, gutter, kvinner og menn. Til og med de som ikke er gamle nok til å ha sex enda. Da vet de i senere tid, hva som er viktig å snakke om når demi senere tid får seg kjæreste, ihvertfall når det kommer til sex.

Jeg har selv hatt sex med ett par forskjellige, men det er bare en person hvor jeg har fått orgasme. Det er dem ensteste personen jeg har klart å fått en orgasme med. Jeg hadde sex med en annen for en stund siden, og det var heeeelt fantastisk!

Men jeg hadde ingen følelser for han, så jeg fikk ingen orgasme. Det er selvfølgelig forskjellig fra kvinne til kvinne, men for min del, så får jeg kun orgasme hvis jeg har følelser for den personen jeg har sex med.

Det er ingen problem, å åpne beina for en gutt. Det som kan være vanskelig derimot, er å åpne hjertet, for en gutt, og det er da sexen hvirkelig er fantastisk!

Når du åpner hjertet, og lar han komme inn i hjertet ditt. Elske at du alltid er så ærlig! Dette er grunnen til at jeg er innom bloggen din vær eneste dag!

Er i et forhold med en jente. Så for meg har egentlig ikke det og få orgasme aldri vært noe problem. Nå har jeg vel og merke aldri hatt sex med en mann, så kan ikke snakke for de jentene som har det.

Men jeg tror det at det er enklere for to jenter i og med at den andre jenta vet åssen en vagina fungere og vet hva som er godt.

Det er bare mine meninger og noe jeg tror, kan ikke si akuratt sikkert i og med at jeg aldri har hatt noe forhold eller sex med en mann. Men for meg har det og få en orgasme aldri vært et problem. Meg og min partner har et veldig åpent forhold til det med sex, vi kan le og tulle under sexen men samtidig være seriøse. Jeg tror også det e litt viktig og være litt kinky, altså piffe sexlivet litt opp så det har hendt at vi kansje har bindt værandre under spisebordet og i senga.

Hvor bor jeg henne? Dette er da helt normal lesing mener nå jeg. Jeg har kjørt gjennom hele norge på faen vinterstid , kastet nesten alt jeg eide. Nesten ingen cash med. Måtte haike til togstasjonen. Traff en uten oppholdstillatelse, ga nesten vekk passet. Snakket med noen gamle damer. Sightseeing rundt i oslos gater om natten, der fant jeg en sykkel og en stokk, kjørte rundt som en ridder med sverd.

Det var drit fett! Gikk jævla langt, tok buss til ingen steder og mediterte langs fortauet på motorveien. Kastet klær som var unødvendig å ha videre på gåturen.

Måtte selvsagt bruke noen kroner på kvikk lunsj og appelsin. Brukte resterende pengene og kom meg hjem dagen etter. Hadde en venn i oslo jeg kunne sove hos. Tror turen varte i dager.

Beste turen i mitt liv, og den var kun dedikert til meg selv. Turen gikk fra bergen til hvor som helst. Hadde ingen mål eller endestopp planlagt. Hehe, sånn for man kanskje en orgasme? Tipper at dette ikke er veien å gå. Se hva som skjer når du er deg selv og skriver om det du har lyst til!!

Jeg har egentlig bare et spørsmål som ikke har noe med dette å gjøre: Du burde forresten begynne å selge interiør også, hehe. Du har det så fint og fargerikt i leiligheten din! Hvor gammel er du egentlig? Da jeg var rundt 15 år fikk jeg meg kjæreste som jeg var sammen med i nesten 3 år.

I starten hadde vi mye sex, men jeg klarte aldri å komme. Siden vi var så tidlig ut i forholdet så turte jeg ikke å være helt åpen om at jeg ikke fikk orgasme så jeg bare faket orgasmene mine så han skulle blir fornøyd.

Etter hvert som tiden gikk og forholdet hadde vart i et år så faket jeg fortsatt orgasmene mine! Da hadde det gått såpass langt inn i forholdet at jeg ikke turte å innrømme at jeg aldri hadde kommet under sex. Hva hadde skjedd da om jeg plutselig bare la alle kortene på bordet? Det ville jo gjort kjæresten min veldig lei seg, og i verste fall ende forholdet? Så jeg bare fortsatte å fake orgasmer i nesten 3 år. Sexlivet vårt ble bare dårligere å dårligere mot slutten av forholdet, og rett før det ble slutt hadde vi ikke sex lengre.

Da jeg gikk ut av forholdet så trodde jeg at jeg ikke var i stand til å få orgasme under sex, men da jeg ble kjent med en ny og eldre gutt så endret alt seg. Gjett om jeg fikk sjokk da jeg plutselig fikk den deiligste orgasmen en gang vi hadde sex! Og det var bare starten på et herlig sexliv og et fantastisk forhold.

Jeg har aldri hatt så god sex før som jeg har hatt med han. Men jeg tror det har mye med det å føle seg trygg, at vi kan kommunisere og at jeg har erfaring med sex fra tidligere forhold. Jeg vet hva som må til. Jeg har også blitt mye mer moden og voksen enn det jeg var før, og det tror jeg også har mye å si om man skal oppnå orgasme og ha et bra sexliv.

Men så møtte jeg den herlige kjæresten jeg har nå, og hallelujah he rock my world. Jeg fikk ikke orgasme de første 6 mnd jeg var sammen med min aller første kjæreste.

Jeg var ung, usikker og alt det der. Jeg har heller ikke fått orgasme under min første — og eneste one night stand. Så jeg klapper for at tillit er tingen! Så superherlig av deg å skrive innlegg som dette! Selv har jeg ikke oppnådd vaginal sex med min kjæreste selv etter 3. Orgasme er det deiligste jeg kan tenke meg at en kvinne og mann er jeg sikker på kan oppleve, men jeg må rett og slett si at sexen, min e orgasme r og hans orgasme all together er det som gjør det himmelsk!

Det å se lysten i øynene hans, det er DEG han vil ha! Kjærlige fingre på hemmelige steder, det er DEG han vil ta på! Og han som kommer inni deg, ja min venn, det er DEG han har lyst på! Hele opplevelsen av sex med en du elsker, om du kommer eller ei, må jeg si er det som for meg gjør sex til noe ufattelig dyrebart! Jeg har erfart at en utrolig viktig ting for å ha et bra sexliv er at man ikke er egoistisk. Min første kjæreste var utrolig egoistisk i senga, han var mer interessert i å bli tilfredsstilt, enn å tilfredsstille.

Det er nok store deler av grunnen til at jeg i det forholdet slet veldig med å få orgasme, men siden det var min første partner trodde jeg det var meg det var noe galt med Noe som førte til at jeg overtenkte og ble anspent. Det var ikke før jeg møtte min nåværende kjæreste at jeg skjønte hva virkelig bra sex er og nå har jeg ingen problemer med å få orgasme, og kan få det opp til flere ganger i løpet av en økt med kjæresten min.

Dette har å gjøre med at han ikke er det grann egoistisk, heller ikke jeg, vi begge er fokusert på å tilfredsstille hverandre,og blir tent av å se den andre ha det godt, og det mener jeg er utrolig viktig, kanskje det viktigste ved siden av kommunikasjon. Vi kan fortelle hverandre hva vi vil at den andre skal gjøre og vi prøver nye ting. Så kommunikasjon og å ikke være egoistisk er etter min erfaring kanskje noe av det viktigste for å få et bra sexliv, og derfor lettere oppnå orgasme fordi man automatisk blir mer avslappet.

Noe jeg liker er hvis gutten tørr å virkelig vise at han nyter det, noen gutter er kanskje flau over å lage stønnelyder og slippe seg litt løs, men det er ingenting som tenner meg mer enn når jeg virkelig ser og hører at kjæresten min liker det jeg gjør, det gjør det også mye lettere for meg å høre når jeg gjør noe riktig og hva han liker best, så det er en ting jeg synes det er viktig at gutter får høre, at det er absolutt ikke flaut å lage lyder og bevegelser som viser at man har det godt, selv om man er gutt.

Et tips til jenter som er litt nervøs for hvordan ting skal gjøres er å google, det høres kanskje teit ut og man får lese veldig mye detaljert, men jeg fikk utrolig mange råd av å lese rundt og ble derfor veldig mye mer selvsikker når jeg var uerfaren.

Jeg er bare 16, men utav de to sexpartnerne jeg har hatt var det en som tok meg med storm. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe bedre enn det, men siden jeg er såpass ung velger jeg å ikke uttale meg om ordentlig god sex enda.

Men når jeg leser dette vet jeg at jeg kommer til å oppleve noe enda bedre i fremtiden og jeg gleeder meg til de neste årene fullpakket med mye fantastisk på denne fronten! Har nok aldri hatt en orgasme, men er på god veg da typen har funnet noe som virklig er deilig! Men sliter litt med det å klare å slappe helt av, så tror at det kommer seg når jeg får til det! Jeg har hatt samme fuckfriend i 2 år nå.

Jeg klarer det enkelt på egenhånd men ikke under sex.. Det går bare ikke. Har lest bloggen din lenge, og det er disse typer innlegg som gjør at jeg fremdeles holder meg til bare en blogg!

Han var veldig klar for sex veldig tidlig og det skremte meg! Han var flink, spesielt i begynnelsen, men hadde ingen respekt for meg og min kropp. Bare han fikk orgasmen sin så var alt greit! Selverklært ekspert på området, ved hjelp og støtte fra artikler, porno og tips fra kompiser! Det som var positivt de første 18 mnd ca, var at han fokuserte på meg og hva jeg ville ha! Det ble av og til så hardhendt at jeg omtrent lå og skrek i puten! Jeg fant ut det beste trikset; faking!

Da lot han meg ifred i troen at jeg hadde hatt en deilig stund med perfekt orgasme.. Heldigvis ble det forholdet slutt ikke lenge etter dette! Han er jeg sammen med nå, og han har vært forståelsesfull og grei hele tiden! Vi har fantastisk sex, men ingen føler presset på at vi må gjøre alt riktig! Hvis en av oss ikke kommer, så er det greit så lenge begge har hatt det fint og lidenskapelig under akten! Jeg føler meg kjempeheldig som har denne fyren i mitt liv!

Et godt innlegg, og gøy å se hvor stor interesse det er rundt temaet. Ser at en gjenganger blandt flere av kommentarene går på vanskeligheter med å oppnå vaginal orgasme.

Jeg befinner meg selv i samme bås, og har iløpet av mine seksuelt aktive år prøvd ut en rekke stillinger for å oppnå nettopp denne beryktede følelsen. Med min nåværende kjæreste har jeg endelig oppnådd det, med litt juks? Kommunikasjon som Kristin sier er alfa omega. Mitt tips til alle jenter der ute er å få partner til å kose med klitoris under penetrering.

Dette kan enklest gjøres ved at du ligger med ryggen over hans mage, da kommer han enkelt til. Eller motsatt at du ligger på magen og han ligger over deg med hånden inn under. Funker hver eneste gang. Så når han har fått samlet tankene sine igjen etter sin orgasme fortsetter han arbeidet med å gi meg den samme deilige følelsen. Jeg og drømmemannen min hadde lagt oss for kvelden. Det var alt for sent, men ting skjedde nå likevel. Han er ufattelig flink. Spør hva jeg liker, sier hva han liker, tar hensyn og utforsker.

Alt på en gang. Det er så fortryllende at endorfinene har raveparty. Denne kvelden var også slik. Han vil alltid at jeg skal komme før han så langt det er mulig, noe jeg setter veldig pris på. Det blir alltid bekreftet at jeg har kommet, før det er hans tur. Fyfader du er rå Kristin! Innlegg som dette gjør virkelig at bloggen din skiller seg ut. Jeg har ingen problemer med å få orgasme ved hjelp av min kone, eller meg selv.

Min kone derimot har aldri hatt orgasme. Jeg er 52 og hun er Men heldigvis nyter hun det selv om hun ikke får noe orgasme!!! He he, man må nesten bare prøve seg frem og se hva man liker og så går det vel til slutt;- Jeg har vertfall ikke gitt opp. En dag skal min kone få orgasme, en dag. Om jeg så må få en kompis til å hjelpe.

Hun fortjener en orgasme! Sex er deilig uansett om man får orgasme eller ikke så for meg er ikke orgasmen det viktigste. Har aldri fått orgasme ved å ha samleie med eksen eller min nåværende kjæreste. Det som plager meg mest er at de har ikke tolmodighet, de vil bli fort ferdig virker det nesten som. Jeg kunne godt hatt sex leenge: Og i 14 dager var jeg i syden og i 7 dager var han i danmark. Hvis jeg sover hos han en gang så kanskje vi kan holde på lengre.

Vi har ofte måttet stoppe fordi ivi har følt at broren eller foreldrene kommer ned. Og nå har jeg mensen så nå kan vi ikke ha sex før neste uke, noe som irriterer meg: Å få en orgasme vaginale her helt fantastisk, det er den sefølgelig når man får den av å stimulere klitoris! Jeg fikk min første orgasme for over 1 år siden da jeg var sammen med min eks. Sent i fjord møtte jeg en ny mann, som jeg ettervært ble ilag med. Vi hadde underbar sex, kan ikke beskrive den med ord.

Men vi gjorde det slutt i slutten av Mai. Siden den gang har jeg ikke hadd en orgasme før jeg møtte min sexpartnere nå. Helt sant det du sier at man får det lettere når kjemien er der! Det at du tør å bare skrive ut slikt, gjør deg til tidenese blogger! Elsker bloggen din bare mer og mer. Jeg er desverre en av de veldig få jente som bare får tro meg det kan være en dårlig ting å. Så orgasme har aldri vært et problem for meg, men kjærsten er alltids like flink til å bruke tiden som trengs.

Jeg tror sex uten lidenskap kan umulig bli god sex. Han er like sjarmerende som stygg hoste. Cook spiller en fyr som oppfører seg slemt mot kvinner for at de skal like eksen sin. Du har helt rett. Det er ikke morsomt. De som blir overraska da han forelsker seg seriøst i hurra-jenta Hudson ma gad! La oss være enige om en liten ting: Ingen filmer heter noe med Gurimalla lenger, og ingen heter sånt som «Vin i vrangstrupen».

Filmen heter «Bottle shock» og den er ukjentere enn rød persille. Handler om en konkurranse i vinkjenning. Poenget er antakelig at California-vin er bedre enn fransk, og så må franskmennene bite i den sure korken. Chris Pine i hovedrollen. Glimrende Tennessee Williams-filmatisering fra , der Paul Newman spiller mannen som kommer hjem til sørstatsbyen med den tidligere filmstjerna Geraldine Page og kommer i trøbbel med de lokale.

Richard Brooks skrev manus og regisserte. Ed Begley ikke junior fikk Oscar for beste birolle. Humphrey Bogart spiller den ømhjertede gangsteren, Ida Lupino er dama i dette lille gangsterdramaet fra , laget av Raoul Walsh og skrevet av blant andre John Huston. Bogart må stikke av fra politiet. Ikke noe særlig til filmsøndag. Helgene skulle etter min naive fortidsmening være en kort periode der familier sitter sammen i den stua de nesten aldri ser, og sammen nyter de en hyggelig film uten kjønnsbanning og voldtekter på NRK.

Det skjer jo ikke. Før leide vi egna videoer, men utleierne finnes ikke lenger. Netflix er oppbrukt, og sjansen for at far vet hvordan man kobler pc-en til flatskjermen med hdmi-kabel er ikke stor.

Normalkanalene har egentlig en viktig funksjon: De bør sørge for at folk ikke ser realityserier og dansk føljetong-krim, men i stedet ser filmer. Å kunne se en avsluttende film som ikke fortsetter om sju dager, er like viktig som å lese romaner.

Det er noe som heter form. Det er noe som heter stil. Gode filmer har form og stil. Serier er bare utflytende rot. Så i dag må vi helt til midnatt og se en stilig og formfin satire.

Jeg skal ikke la meg lure av egen entusiasme til å skrive at den er enda mer aktuell nå. Melanie Griffith kledd i bjørn eller noe, sammen med rikingen Tom Hanks som blir en raseforbryter. I «Forfengelighetens fyrverkeri» setter dommeren Morgan Freeman sine allerede da berømte god-afris-øyne i hvitsnipp-politiske karriere-juksere, gensergode demonstrant-hysterikere, himmelhyklende idealisme-parasitter, cocktailparty-krapyl, smoking-smygere, advokater, ganske vanlige åtsels-journalister og alle andre sjøldyrkende sjakaler: Det er hva bestemora deres lærte bort.

Gå hjem og tenk på det. Når jakten på den perfekte synder blander seg med behovet for selv å bli sett. Når emnet i tida blir banalt nok til å være synlig. Da spraker forfengelighetens fyrverkeri og ingen tør lenger si hva som egentlig er sant fordi umoral alltid er å ikke følge mobben. Filmen dikter eventyret om hvordan den sakesløse kaksetosken Tom Hanks blir offer for en ideologi-ulykke av gjenkjennelig format: Et forvirret biluhell får rasepolitisk turbo og farer med einsteinsk forvrengningsfart inn i den offentlige usakligheten.

Bruce Willis guider oss med lav hattebrem og høyt alkoholinnhold gjennom lysløypa til suksess og gjenfødelse. Melanie Griffith vamper villig i denne hat-satiriske dansen med Wolfe, og for en gangs skyld har hudflettingen av de rike en annen funksjon enn blidgjøring av fattige. Meryl Streep er en blid hvit landeier, og afrikanerne er takknemlige og lykkelige. Grunnen er pinlig, men enkel. Dette er en av de kjedeligste filmene jeg har sett. Først sovna jeg da jeg så den i gamle Filmteatret.

Så sovna jeg da jeg så den på vhs. Det hendte nok at jeg var oppe til etter klokka ti midt på åttitallet, men likevel. Jeg pleide å holde meg våken til og med på Eddie Murphy-filmer. Meryl Streep er en storartet Karen Blixen i en beretning om den eksildanske forfatterinnens liv i Afrika.

Landskapene er utrolig vakre, og alt er imponerende så imponerende at apene gjesper. Hva tror du skjer hvis tre tyske soldater og to engelske må såvidt overleve sammen fordi de to flyene til begge antakelig støtte på luftens Bermuda-triangel og ramla ned på samme sted?

Tror du de blir venner til slutt? Tror du det viser at det kan bli fred på jorden? Resten er kjedeligere enn Spotify på papir. Tre nedskutte tyskere stavrer seg gjennom snøstormen til noe som likner ei enkel turistforeningshytte på Hardangervidda. På tross av at hytta har ovn og mat, regner tyskerne med at de kommer til å dø der oppe, siden det verken finne støvlekrem eller karve til surkålen.

Det blir ikke bedre da to gretne engelskmenn kommer innom og forlanger oppvartning av Genève-konvensjonen. Guttene spiser kokt mose, som nå kalles super-mat, og har det fint og sitcom-kranglete seg imellom. Du får ingen følelse av krig. Gjengen er som en motvillig nachspiel-bønsj i en slitt blokkleilighet på Saksamarkå. Samtalen utvikler seg enten til uforståelig aggresjon eller studiodebatt uten han med det grå håret, og når en tysker og en brite står og holder taket sammen fordi den ene var dum og fjerna bærebjelken, da sier engelskmannen inkvisitorisk: Jeg har ramla ned en haug med ganger.

Det er Monty Python. Utsøkt, sinnrik thrillermoro med to så strålende karismatikere at det oppstår interferens når de er i samme bilde. Konspirasjons-teoretikerne er USAs og nettsamfunnets mest underholdende eksentrikere. De vet at Visa-kort fører til kreft. I «Sammensvergelsen» kjører Mel Gibson drosje og snakker slik yrkets utøvere skal; kategorisk og reaksjonært. Han frykter alt og gir ut et eget blad om romferjenes virkning på jordskjelv i California.

Dessuten oppsøker han Secret Service-agenten Julia Roberts for å tipse regjeringen om hva som foregår. Med mye stemningsskapende paranoia og iltre, X-filmatiske kamera-dysterheter avsløres så mye medisinsk møkk at du tror det ikke før du trør i den. De amerikanske ørnene er som sedvanlig ikke hva de ser ut som, og Gibson-Roberts beveger seg som begeistra Bobsey-barn i en verden der alt ifølge planen skal gå bra til slutt.

Mel Gibson er en økologisk fyr som strekker talentet sitt akkurat dit det rekker. Han overspiller mer enn en høyspentkobla Fender, men siden Ting Har Skjedd som er skumlere enn tirsdagers tannlegebesøk, godtar vi at den flegmatiske australieren virkelig er i trøbbel. Julia Roberts har fremdeles så fantastisk munn at hun kunne ha diet fra en undulat. Jason Segel og Emily Blunt for en film som passer best for sånne som syns det er stas med forlovelser.

Den romantiske komedien handler om at de to forlover seg ett år etter at de traff hverandre. Men det er ikke sånn det er i verden at folk bare kan møte hverandre og ha det kjekt etterpå. Stadig forsøker de å gifte seg, men ting kommer i veien. For eksempel får hun ny jobb, og da lir han ulykkelig. Kan de gifte seg da? Denne kanadiske action-thrilleren har jeg ikke sett, men det kan ha vært en tabbe, for her vaker storfisk som Andy Garcia, Forest Whitaker, Eva Longoria og Canadas egen Deborah Kara Unger.

Det blir det mye politisk støy av. Franskmenn skal bonke biler. Når man først har vennet seg til det kulturhistorisk bitre ved at Luc Besson-produserte filmer ikke har verdighet, blir det lettere å innrømme at franske filmskapere omsider har funnet et felt de behersker. Fransk action på svidde micheliner er inne i en blomstringsperiode. Når sola skinner langs Rivieraens Aqua Velva-hav, der kvite yachter flekker blåfargen som sportsflekker på Arne-laken, husker man gamle Bond-filmer, gamle de Funes-filmer og Rosa Panteren-tøysete liksom-spenning fra før hjernecellene ble oppdaga og folk snakket som om de tenkte med tåneglene.

Da er vi tilbake i de blide klovnerienes solskinn. Briten Statham fra «Snatch» har regler for sin puristiske kloster-kriminalitet. En av dem er aldri å åpne pakken. En transportør skal vite ingenting. Da han bryter regelen og finner en musete japansk dame i 20 års alderen, forfaller yrkeslivets enkelhet, og ansvar oppstår.

Denne usammenhengende smiskefilmen har visstnok et ganske godt rykte, og det betyr at noen må ta seg sammen. Den ubegripelige og djupt oppdikta historien om fire venninners opplevelse på vårferie i en sørstat veksler uelegant fra en start som det stinker litt sånn soveroms-søtlig American pai av, og så tripper den unett over i en slags Tarantino-film der puppejentene sitter forheksa og hører på James Francos analfabetiske vagina-monolog.

Han snakker ikke om vaginaer. Vi stirrer på tennene hans, som ser ut som en blanding av slåsshanske og tannregulering for uheldige krokodiller.

Franco har på sett og vis Woody Harrelson-dagen sin i denne filmen. Han er riktignok ikke slanka ned til imitasjon av flamingo-skjelett, men han geberder seg langt inn i surrealismen.

Det vil si at han får Leonardo Da Vincis klokker ja, jeg vet at det er Salvador Dalis klokker, men det er enda mer surrealistisk å si Leonardo da Vincis til å fortone seg som kokebok-realisme. Det finnes ingen grunn til at Francos rollefigur skal være med her, for filmen er dårlig nok så lenge den flanerer med fotografisk forvirra fantablikk rundt blant småjenters grams-bryster.

Men antakelig fant regissøren ut at han ville smiske med film-hipsterne. Det vil si, han er en 41 år gammel eldrehipster som i barndommen visstnok skrev «Kids» for Larry Clarke en film som ikke hadde handling eller noe som likner og som sier at han forsøker å skape omgivelser som gjengir det han føler er inne i eget sinn. Det er følgelig ikke sjokkerende at den første timen stort sett viser helt like jenter som viser fram helt like kropper. Dette er noe som skjer med mannlige åringer.

De begynner å få visjoner om nakne jentebarn som gnir kroppene mot hverandre. Skuespillerne er ikke akkurat utrente, men de stiller like bak animasjons-elgene i «Min bror bjørnen» når det gjelder artistisk presisjon.

Selena Gomez har en utrolig patetisk rolle som jomfru Maria i Gomorra, på tross av at hun visstnok har vært kjæreste med Justin Bieber, som riktignok også har deita Elizabeth den første, Michael Jackson, delfinungene i Sea World og Polly sine salte peanøtter. Den andre kjente jenta er Vanessa Hudgens, som spilte i «High school musical». Hun fortjener ikke en så lang setning. Handlingen beveger seg rotete, slik regissøren Harmony Korine tenker.

Skolejenter klager over at de ikke har penger til vårferie sjøl om de har velstående krembollefjes og kropper som likner utkokt import-pasta. Før du rekker å tenke «kunne de ikke bare ta en tur hjem til Jabba The Hut», har to av dem rana en slags natt-kafé med voldsomme Quentin-fakter, og så tar de bussen på vårferie.

Der oppfører de seg i hovedsak som en spekulativ Dagbladet-sak om hvordan barna dine fester i Syden, og det gjør de i det uendelige. Skildringen av det moralske forfallet når etter en stund det inflasjons-nivået der følsommere folk enn meg kommer til å true med å hive seg fra Prekestolen hvis de får se ei glatt bikini-rumpe til.

Da blir pikene satt på glattcelle. I stedet for å skjønne at det er feil å ruse seg, forhaster jentene seg inn i et uforklart symbiotisk idioti med den kriminelle rollefiguren Alien Franco , som bailer dem ut av jailen og inviterer til døgnkontinuerlige avskyligheter.

Ikke i Stavanger museums avdeling for støvete zoologi, ikke i Darwins forkasta Stillehavs-notater finnes det noen forklaring på Francos rollefigur. Dette er en fyr som ikke finnes. Fantasien om den pratsomme dop-forbryteren ville ikke vært så merkelig i en litt dårlig action-film, men «Spring breakers» er tilsynelatende ment å være et komediedrama. Jeg vet ikke det. Men jeg vet at dette ikke er «Expendables 17», den eneste filmen Alien ville følt seg hjemme i.

Alien leder de siste gjenværende fest-pikene ut i en avsluttende volds-karikatur som burde føre til at også de bekjennende hipsterne som jeg allerede har nevnt konverterer til katolisismen og for framtida sover i spisse hatter med hendene på dyna. Dette er totally not swag. Korine skrev altså den semi-dokumentære filmen «Kids» om hvor utsvevende tenåringer med rullebrett levde på nittitallet en gang. I aller beste, utopiske fall kunne det ha vært en film om at sex egentlig består av 80 prosent tillit og 20 prosent mot, og de som ligger med røkla i oppsprita gruppe-kamuflasje, er egentlig bare noen småfeige saue-diltere.

Ikke skikkelige kalver en gang. Men filmen er ikke det en gang. Den har rett og slett verken innhold eller perspektiv. Det er nesten litt rart. Nå har jeg antakelig gjort noen folk nysgjerrige, men sånn er det jo.

Det finnes også de som syns det er interessant å se bilder fra henrettelsen av James Foley på Youtube. It takes all kinds to make a world.

Man skal ikke gi positiv omtale til filmer blir omtalt som vakre i stedet for at de a blir syns synd på fordi urett og sykdom eller b de fant veien til Narnia eller oppfant en altfor dyr kreftmedisin ved hjelp av sin umenneskelige intelligens og overlegne vilje. Man skal heller ikke gi positiv omtale til filmer der menn drikker så mye at de handler impulsivt og har det moro. Man skal bare like filmer der Melissa McCarthy drikker.

På tross av det har jeg listet meg stille forbi godnattfilmen «Mitt Afrika» for å velge «The hangover». Likestillingsombudet vil ikke like det. Jeg risikerer at hun sletter meg som Facebook-venn. Så til filmen, med enda flere unnvikelser: Filmer som dette skal ikke være vellykka. I Bibelen står det at komedier om utdrikningslag i Las Vegas skal være med Ashton Kutcher og Seann Se-På-Den-Teite-Kjeften-Min, og de skal inneholde sjonglering av analfabetiske ansiktsuttrykk og damer med tynne stemmer, tynne bein og bryster som ble laga av resirkulert skumgummimadrass.

Galifianakis, Helms og Cooper har gjort det man ikke skal. Herrens hevn venter dem. Så har regissøren Todd Phillips gjort det utopiske: Jeg satt ytterst på stolkanten. Jeg skalv nervøst i den forlengede marg fordi jeg ikke trodde de ville klare å holde seg til ideen. Sånn skal komedie lages. Bradley Cooper er vanligvis et argument for å stenge Blu-ray-en og gå til sengs.

I denne filmen spiller han den overfladiske skolelæreren, og det passer han til. Justin Bartha er den ekornsøte lille brudgommen som egentlig ikke ville drikkes ut, for det er ærlig talt en blodharry ting.

Ed Helms spiller en hustruknust tannlege som våkner i den suiten bare han har betalt for og oppdager at det er ei høne på rommet. Zack Galifianakis har John Belushi-rollen; han er dyret i den åpne baren, mannen med det fordomsfulle gymnaster kaller bodymass og dansk skjegg. Guttene kommer til plastbyen til tonene fra «Who let the dogs out», og de lover tusen års taushet på taket.

Så våkner de altså til en dag med høne og andre rovdyr på rommet, en skrikende bebi og en enerverende mangel på brudgom. Etterforskningen starter, og den innebærer blant annet at Mike Tyson lytter til Genesis og vil ha tigeren sin igjen.

Dessuten har de naken japaner i bagasjerommet. Skuespillerne er behagelige, vitsene er faste og fine, vulgariteten er tilbakelent og tilfeldig. Det er også den eneste filmen jeg har sovna på både da jeg så den på kino og da jeg så den på video. Topher Grace spiller en mann som egentlig burde satsa på karrieren, men det vil han ikke, for han er en barnslig idiot og tar seg jobb i videoforretning, for dette er og da fantes det fremdeles sånne utleiesteder i USA.

Mens han står der og bare vil ha det hyggelig kommer jenta han likte i high school forbi. Hun spilles så vidt jeg kan se av Anna Faris.

Det vil si han vil sjekke henne opp på fest. Cornelis Vreeswijk var antakelig den mest populære svensken noensinne i nabolandet Norge, for han var nederlender og han var en poetisk satyr og samtidig robust trubadurskikkelse som kunne sitte i sommerengene med diger mage, murrende enderims-ereksjon, blomsterkrans i håret og en kagge med vin i kurven.

Sosialdemokratene har laget film om Cornelis, og den er sånn: Dessuten gjør filmen et nesten propagandistisk digert poeng av at dikteren drakk.

Ja, han gjorde det, vi vet det. Men den destruktive kretsingen rundt alkohol- og pengeforbruk blir et brosjyre-tørt avholdsprosjekt i en film som skulle ha brakt oss i hvert fall to centimeter nærmere kjærlighetspoeten med den ukopierbare mjukheten. Filmen blir hollenderens helvete: Etter døden er han overlatt et slags kjerring-kollektiv som sitter og sladrer benkelangs «ja, vett du ka — han drakk opp adle pengane!

Hank von Helvete spiller hederlig i tittelrollen, men mer enn hederlig er han sannelig ikke. Hank er en fjern, ufarlig hagenisse. Jeg sitter og venter på at han skal komme inn i filmen, men det skjer ikke før i de siste tjue minuttene etter at Cornelis har fått beskjed om at han har leverkreft. For første gang oppstår det en følsomhet i filmen som minner om trubadurens egen. Før det mangler von Helvete både Vreeswijks autoritet og utstråling, og du får ikke følelsen av en mann som er kroppslig ett med sine egne sanger.

Romantikken og sårbarheten i visene må ha blitt skapt i et sinn som så alle detaljene, et sinn som kjente etter hvordan ting er, som eufemiserte den frie frodigheten. I filmen snakker hovedpersonen som en mislykka revisor.

Replikkene hans er daue som brukte telefonkataloger. Cornelis reste til Brasil, og han ble til samba også for oss som ikke liker det latinamerikanske fjolleriet.

I filmen er det blitt til at han sitter på do med diaré og at han forstuer foten. Midt inne i ettertekstene får du se korte glimt av den virkelige Cornelis Vreeswijk. Det er som om det går et elektrisk støt gjennom deg.

Sånn skulle du ha følt det gjennom hele filmen. Etter filmen hørte jeg gjennom Vreeswijks ballader på Spotify. Han hadde røsten fra prostata, han hadde røsten fra blomsterengene og trottoarene, og alt han tok i, ble til noe vakkert. Han er ikke med i denne filmen. Jeg får følelsen det er bare en følelse av at dette er familiens prosjekt. Sønner og døtre skjønner aldri gale pappaer, og hvorfor skulle de det? Men man må aldri spørre dem om hvordan ting var, for det aner de ikke.

Liker du mye sverdaction er «Den siste samurai» OK. Men filmen er en skuffelse for de naive som trodde Tom Cruise ville styrke sitt rykte som følende friskus og sørge for intraorientalsk dybdekos. Filmen starter med daffe Discovery-landskaper og kommer aldri lengre inn i japansk kulturkjerne enn det.

Starten er så oppsiktsvekkende campete at det lukter stramt av bruktbutikk. Hovedpersonen Nathan er en sjelelig utkjasa tivoliopptredende. Han fornærmer alle rundt seg fordi Custer skjøt på indianerne. Seint kommer handlingen i gang. I Japan opplever den vene amerikaneren nærkontakt med japanske samuraier, og så skjer det som alle vet fra forhåndsreklamene, at han blir krigsfange i et shangrila-aktig jabblitt-samfunn i fjellene. Der går den gamle japanske sverdkulturen rundt i kjortlene sine og vedlikeholder fascistiske idealer, noe som merkelig nok imponerer den krigstrøtte soldaten.

Det er helt nøyaktig her at filmen svikter. Kameraet idylliserer de enkle landsbyfolka med samme kosedyrvennlige overfladiskhet som når Marokko-turister ser søte barn i slummen. Vi får se en kultur som er fotogen på utsida og egentlig uforståelig rå på innsida, men vi får ikke forklart hva som er så fascinerende. Råskapen blir oversett fordi folka ser kule ut, og filmen glemmer å redegjøre for utviklingens viktigste ingrediens:.

I stedet for ånd får vi timevis med hoistende krigs-olstring. Den store samuraigubben kan ikke se seg mett på Cruise, og Cruise føler seg som vinner av «Farmen» da han får lov å bli bestekamurai med Katsumoto. De to går i kamp sammen som Butch Cassidy og The Sundown Kid, og svære, lange, blodige krigsscener sørger for at filmen kjaser seg ut av sin egen poengløshet og ender som OK action.

Seagal er en uførepensjonert politimann som må hjelpe en venn da dattera blir kidnappa. En fyr vil finne opp rakettbelte, men mangler evnene, og så får han tak i en avdanka rakettforsker. Komedie med Billy Crudup og Paul Giamatti.

Min venn Ole fortalte en gang om ei jente som var så naiv at hun fulgte med i handlingen i pornofilmer. Hun ville ha fulgt med i handlingen i «Fair game» også. Og vært nokså aleine om det. Her finnes det ikke en gang reminisenser av tenkte muligheter for antydningsvis innholdsspenning. Derfor skjer ingen definerbare ting, bortsett fra at det legendariske plakatdyret Cindy Crawford og William Baldwin beveger seg mellom de viktigste elementene i et imponerende tempo.

Crawford er verdens mest verdensberømte supermodell og filmdebuterer i et opplegg som burde vært perfekt for henne; hun får bevege kroppen sin kjempefort i skitne, våte, vaggende t-skjorter og slipper å si så mye. Når det er sagt, funker Crawford ålreit. Hva kunne man vente. Man kunne ventet at Baldwin reddet henne ved å være homomant sjarmerende, men han er det noe galt med.

Hva mannen plutselig mangler for å bli interessant, er tilsynelatende ballongsmykket hestehale og en tatovert skurtresker over neseryggen, for i denne filmen er han så uanselig at han kunne ha glemt seg selv igjen på herretoalettet og ikke oppdaget det på fjorten dager.

De aller fleste bestemødre, barnevernspedagoger, bussjåfører, teologer, undertøy-selgere og forkledte kvinneaktivister kommer til å se «Fair game» fordi de tror Cindy opptrer syndig og kler av seg. I «The insider» klarer Michael Mann, som i gamle dager hadde ansvaret for å sende ynglingen Don Johnson ut i Miamis gater iført klær som liknet tyggegummi-innpakninger, å få oss til å føle at tobakks-industrien i USA kommer til å drepe en skolelærer og hans familie fordi han har sagt i et rettsmøte at røyking er avhengighetsskapende.

Historien forteller også om en produsent i CBS-programmet «60 minutes» og om hans kamp mot lønnsomhetsdjevelen i nyhetsformidling.

Han blir også en voldsom tigerting, og Al Pacino veiver med indignasjons-mimikken sin og forsøker å forminske effekten av det faktum at integriteten hans egentlig bare er en supermarked-vare i de elektroniske bildehyllene. Russel Crowe spiller læreren som har vært ansatt i tobakksindustrien og ser ut som en aldrende Hardy-gutt.

Filmen er så spennende at den nesten er umoralsk og så godt spilt at det burde finnes medisiner mot den. Den andre James Bond-filmen, laget med Sean Connery i hovedrollen tilbake i og ganske spennende og vellaget. Terence Young hadde regien også denne gang, og ferden går til Istanbul og Venezia i historien om en russisk agent som blir med en internasjonal organisasjon for å drepe Bond og stjele en kodemaskin.

Denne amerikanske komedien er den amerikanske versjonen av en film av den franske omgangssjuka Francis Veber. Man kan ta alle forholdsregler. Man kan nekte seg filmtitler med accent degue.

Man kan helle ketchup på trøflene. Vulgære Veber dukker like fullt opp også i kontrollerte, vaksinerte miljøer. Paul Rudd jobber for et litt rart firma: Før du får innpass hos eikebord-guttene med pjolterfjesa må du møte på sjefsdinner og ha med deg en raring som alle kan drive gjøn med.

Rudd blir uheldigvis kjent med Steve Carrell, som er en ensom og hjernefattig fyr som sitter hjemme og stopper ut døde mus til romantiske nips-tablåer for å kompensere at kjæresten ikke ville ha ham mer fordi han etter mange år ikke klarte å finne hennes klitoris.

Som han mener hun hadde i veska. Carell spiller altså ikke en søt raring. Han spiller en dypt tragisk person. Carell kaster seg inn i Rudds liv med en ufølsom rydde-vilje som man egentlig må være Nav-ansatt for å få til. Det finnes liksom ikke noen logikk i skildringen av tullingen, og det finnes i hvert fall ikke forstand i at han mot slutten av filmen skal bli en rørende skikkelse og hovedpersonens beste venn i hele verden.

Humoren dør bråkvikt, og ved bisettelsen deltar også en ubegripelig sjablonisert sveitser og et animalsk kunstnerdyr. Hvis den urimelige farsen hadde utviklet en slags konsekvent, magisk-realistisk galskap som endte med at alle enten ble tvangsinnlagt på Nordagutu jernbanestasjon eller sendt til Paulo Coelho for å bli kastrert mellom to aforismer og sjokoladepudding, skulle jeg ha tilgitt den. Mens Fay Weldon i boka si «En hunndjevels bekjennelser» gikk til verks med sus i berserken og djevelske hevner som det luktet svovel av, pusler Susan Seidelmans filmversjon fram noen blodfattige livsstil-katastrofer som ikke er verre enn vanlige menneskers gode dager.

Når sensuren gir det kvinne-konstruerte mannshelvetet 10 års aldersgrense, er det meste sagt. Kanskje har ikke pene og livsglade Seidelman temperament til dette her. Hun er for subtil. Når søte Susan skal være utspekulert ond mot kvinner, betyr det at de må legge klær i vaskemaskinen sjøl. Når hun knytter feminismens brutale neve mot en utro ektemann, lar hun ham passe barna sine.

Det er selvsagt djupt ironisk og mer sannsynlig enn sort magi, men samtidig snusfornuftig som en samtale hos ekteskapsrådgiveren.

Filmen om den stygge lille hustrua som utpønsker hevn mot mannen og hans elskerinne, kunne muligens ha fungert på film uten dødelige våpen, dersom de rette menneskene hadde sluppet karismatiske uvær-personligheter løs på lerretet. Bette Midler som sint hustru kunne vært vulgær, men voldsom. Usjarmerende lille Roseanne Barr er ikke en gang en akseptabel skuespiller. Det er ikke det at hun er tjukk og stygg. Sånt kan funksjonere som fyrverkeri på film. Hun bare åpner paradoksalt for det forræderiske resonnementet: Det er lett nok for de grimme og kjedelige å være trofaste, for de blir aldri fristet.

Hun spiller intelligent komedie. Overdrivelsene hennes er logiske og finurlige, og hun klarer med fjollete fakter å utlevere en luksus-kvinne som er så usikker under sin sterile fasade at noe så enkelt som omsorgen for en uappetittlig mor forårsaker personlighets-forvrengninger.

Streep bobler den triste sosionom-moralen i filmen opp til fornøyelige små øyeblikk av ren og ekte skadefryd. Ulempen ved det er at alle andre krymper når hun er i nærheten. Det blir som med Jack Nicholson i «Batman»: Helt ukjent komedie om uka før noen skal gifte seg. Forest Whitaker spiller en av svigerfedrene.

Hugh Grant og Sarah Jessica Parker er så dårlige at jeg ikke bare vil at de skal bli skutt av filmens leiemorder. Ikke ofte ser man skuespillere som passer så dårlig sammen. Ikke ofte ser man rutinerte yrkesfolk streve så håpløst med et elendig manus.

Den innøvde tsunami-forvirringen i Grants ansikt ser etter hvert ut som desperasjonssmerte: Han er klumpete, uelegant og bortkommet, som en mann på leting etter innholdet i sine egne setninger. Parkinson-dama har alltid sett ut som en ødelagt innretning med sitt endeløse, triste Skrik-maskefjes og sine demonstrative gulrotlår. Når hun snakker om ting, dør hjerneceller i en omkrets på 12 kilometer også i land med sjølbestemt analfabetisme.

O alle tungeskjærerers helgener og guder som de snakker. Et separert nyork-ektepar med eventyrlig pysete dilldall-vaner som må vitne-relokeres til Wyoming der seine Sam Elliott går rundt med fluer i barten og ser ut som årsaken til at bilister hiver stein etter traktorførere på motorveien. De småsnakkende byfolka er patetiske, men den godslige gni-børsa-mi-romantikken på det hestedissende bondelandet er virkelig ikke noen grunn til å bekjempe Taliban, det heller.

Etter denne filmen er Grant virkelig så død. Hva skal han finne på i framtida? Skal han planlegge togran sammen med Richard Harris og Peter Sellers? Skal han spille Humlesnurr? Kan han bli transvestitt i en Eddie Murphy-film? Jeg tror han for framtida må spille hukommelsessvake humrefedre i Jane Austen-filmatiseringer for færøysk TV.

Anthony Hopkins bærer med seg tristheten til den som har alt, bare ikke tid. Brad Pitt spiller døden og likner en litt oppstasa spurvunge der han gjeng på tunet og nippar strå i vederkvega nyfikenhet. Jason er den samme streite sjåfyren med stivskjorte og mods-personlighet. Nå kjører han liten gutt i Miami. Barn passer ikke i actionfilmer. For det første blir vi nervøse på dramamåte i stedet for spenningsmåte.

Dessuten føler vi at folka seifer dramatikken fordi det er for lett å bli bekymra for dødstrua seksåring. Dessuten er filmen tarvelig. Først trues Statham av ei så sørgelig tynn pikunge at skjørtelinningen tilsynelatende sitter fast i puberteten. Deretter kommer filmens hoveddame som med en slags norsk bondehumor heter Kate Nauta. Hun er virkelig vulgær og går i tre kvarter rundt i noe som må være en gjennomsiktig Kaptein Sabeltann-bh fra Capone Kids og slikker på britens størkna Brut så siviliserte folk vil bli vegetarianere lenge.

Filmen har en lenkelaus, ukonsentrert historie som minner om de ukontrollerte handlings-utslippene i actionkomedier fra seint fransk sekstitall. Personene er så upoengterte at de vil dette ut av telefonkatalogen. Actionscenene er stort sett masete på en rote-måte som gjør at du ser etter Jif og Hoover. Luft-slåssinga er uelegant tvangstenkt og svever ikke. Det er ille når regissøren ikke en gang klarer å gjennomføre den gode ideen å tvinne folk inn i en brannslange som tyner dem når vannet blir slått på.

Det er tragisk når ikke en gang rulleslåssinga i et fly i roll virker stilig. Smith er avgjort tilbake i Washington. Den første filmen var en harmløs komedie der Will Smith og Martin Lawrence snakket til hverandre slik Brooke Shields og Judd Nelson gjør, og med like stor høydeforskjell, men ingen kan huske at noen ble nedfor av den grunn. I «Bad boys 2» blir ikke bare folk såret, de blir forsettlig skadd og dødelig fornærmet. Regissøren Michael Bay sørger sammen med oktan-produsenten Jerry Bruckheimer for en rå action som minsker tallet på amerikanske biler og øker behovet for hvite blodlegemer, selv i en afro-amerikansk film.

Bay er et råskinn med girolje på servelaten, og han gir «Bad boys 2» rushende rennefart og jerikosk stemmeforbruk. Det knuses like mange vokaler som sedaner i denne filmen. Handlingen beskriver narko-handel, et actiontema som hos normale filmseere sorterer lavere enn Amundsens votteshopping før Sydpol-ferden. På et vis funker filmen likevel. Legg merke til svensken: Peter Stormare kunne spilt mandolinlærer i «Lady og Landstrykeren» uten å skille seg ut, men det er også greit, ettersom hoveddama Gabrielle Union antakelig er et alias for Janet Jackson med hamsterkinn.

Her foregår også forsinka invasjon av kubansk grisebukt, sjøl om Mr. Smith i sin forrige film var muslim. Egentlig er det sånn at denne fredagen skal man se starten på Ivar Dyrhaugs siste sesong med «Beat for beat», og man skal ønske seg at det kommer en korsanger fra Vennesla og framfører «Whiter shade of pale», men i stedet synger nok ei souldame «Yesterday» med så skrikende, rar frasering at det låter som om Aretha Franklin dør i store smerter.

Men det er en ganske teit film-fredag, så vi kan starte etter midnatt med «Be cool». Uma Thurman og John Travolta gjentar dødsdansen fra «Pulp fiction».

eldre nakne damer vibrator porn

0 thoughts on “Eldre nakne damer vibrator porn

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *